325665
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/maaned
325665
statistikk
2018-08-10T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
kpi, Konsumprisindeksen, KPI, inflasjon, prisutvikling, prisvekst, KPI-JAE, indeksregulering, deflasjon, deflator, varegrupper (for eksempel matvarer, bolig, transport), tjenestegrupper (for eksempel teletjenester, hoteller og restauranter), priskalkulatorForbruk, Konsumpriser, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
true

本文地址://www.jsuj.com.cn/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/maaned
文章摘要:Konsumprisindeksen ,龙肝豹胎同等学历书殿,大耳扣款谁会想到。

Vi har f?tt henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for ? v?re 北京比赛pk10开奖结果. De har f?tt e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyr? og vi oppfordrer alle til ? slette den.

Konsumprisindeksen

Oppdatert

Neste oppdatering

N?kkeltall

3,0 %

tolvm?nedersendring KPI i juli 2018

Konsumprisindeks (2015=100)
IndeksM?nedsendring (prosent)12-m?neders endring (prosent)
Juli 2018Juni 2018 - Juli 2018Juli 2017 - Juli 2018
KPI Totalindeks109,30,73,0
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer108,23,61,3
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk108,30,72,3
Kl?r og skot?y95,3-6,8-2,6
Bolig, lys og brensel114,01,16,4
M?bler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo106,31,32,5
Helsepleie106,20,92,0
Transport111,41,43,6
Post- og teletjenester106,60,11,6
Kultur og fritid110,30,22,2
Utdanning113,40,06,0
Hotell- og restauranttjenester110,2-0,23,0
Andre varer og tjenester105,70,11,2
 
KPI-JAE Totalindeks106,90,61,4
 
KPI etter leveringssektor
Varer109,81,13,8
Tjenester108,90,62,3
Tjenester hvor arbeidskraft dominerer108,70,22,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Konsumprisindeks, historisk serie fra 1924 (2015=100)

Konsumprisindeks, historisk serie fra 1924 (2015=100)1
?rsgj.snitt2JanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDes
1Tidligere indekser er ? finne i tabell 08184 i Statistikkbanken
2Gjennomsnitt av alle m?nedsindeksene
2018.106,0107,0107,3107,7107,8108,5109,3.....
2017105,5104,3104,7105,0105,2105,4105,8106,1105,3105,9106,0106,1106,1
2016103,6101,5102,1102,5102,9103,2103,8104,5103,9104,2104,7104,9104,4
2015100,098,698,999,299,699,8100,1100,199,9100,6101,0101,3100,9
201497,996,697,197,397,797,897,598,397,998,598,698,698,6
201395,994,595,195,495,996,095,796,196,096,496,696,796,6
201293,993,294,294,194,294,293,793,392,993,994,394,494,7
201193,392,793,193,493,993,793,493,192,693,493,393,393,4
201092,190,992,092,592,792,292,191,691,492,092,192,393,3
200989,988,789,489,489,789,990,489,989,790,490,290,590,8
200888,086,787,287,287,287,287,487,988,089,389,689,189,0
200784,883,784,084,584,584,684,584,384,284,885,086,487,1
200684,282,783,483,684,384,384,283,983,985,185,285,184,7
200582,381,281,381,782,182,482,482,282,382,983,083,082,9
200481,080,480,580,981,081,181,181,080,881,381,581,581,4
200380,781,982,081,480,880,380,179,880,080,480,480,580,5
200278,778,078,178,478,578,778,778,678,378,879,179,480,0
200177,776,977,577,778,078,478,477,477,377,777,777,777,9
200075,574,574,874,975,175,275,675,375,376,076,076,476,3
199973,272,472,573,073,273,173,273,072,773,473,774,074,1
199871,570,771,071,471,471,371,571,571,371,971,972,072,1
199769,969,369,669,769,769,870,069,969,870,270,370,470,4
199668,267,367,467,767,968,068,168,368,368,668,968,868,8
199567,366,666,867,267,267,367,567,467,367,767,767,667,6
199465,764,965,165,465,565,565,765,865,866,266,266,266,2
199364,864,064,264,864,964,965,064,964,865,165,165,165,0
199263,462,462,663,163,363,463,563,663,463,763,863,863,8
199161,961,061,261,661,861,962,062,062,062,462,462,462,4
199059,958,658,859,559,559,659,859,959,860,460,960,960,7
198957,556,256,456,957,257,457,757,857,658,158,258,258,2
198855,053,553,854,654,754,855,155,155,155,855,855,855,8
198751,649,950,450,951,151,251,551,651,752,452,552,652,8
198647,445,645,846,146,446,547,347,847,948,648,849,049,2
198544,243,143,243,743,944,044,344,544,344,844,945,045,2
198441,940,740,941,441,641,641,842,042,042,342,542,642,8
198339,438,338,538,939,039,139,339,639,539,940,140,240,4
198236,334,835,035,635,735,836,136,736,737,037,337,537,7
198132,631,031,331,932,132,232,633,133,133,433,533,633,7
198028,726,927,427,828,028,328,729,029,229,529,729,930,1
197925,925,325,425,525,625,725,826,026,026,126,326,526,5
197824,723,924,024,324,424,424,624,924,925,225,325,325,3
197722,921,922,022,422,522,722,923,223,223,323,423,423,4
197621,020,120,220,520,720,821,121,321,321,321,321,421,5
197519,218,418,518,718,818,919,119,519,419,719,719,819,9
197417,216,516,616,817,016,917,017,217,317,517,617,717,9
197315,715,115,315,415,515,615,715,815,715,916,016,116,2
197214,614,214,214,314,414,414,614,714,814,914,915,015,0
197113,713,413,413,513,513,513,613,713,713,713,913,914,0
197012,812,412,512,612,612,712,712,912,913,013,113,213,3
196911,611,411,511,511,511,511,611,711,611,711,711,711,8
196811,311,111,111,211,211,211,211,311,311,311,411,411,4
196710,910,710,710,710,710,810,911,011,011,011,011,011,1
196610,410,210,210,310,310,310,310,510,510,510,610,610,6
196510,19,99,910,110,110,110,110,210,110,210,110,210,2
19649,79,49,59,59,69,69,69,79,89,99,89,99,9
19639,29,19,29,29,29,19,19,29,19,19,19,29,2
19628,98,78,78,88,98,98,99,09,09,19,09,09,1
19618,58,38,38,48,48,48,48,48,58,68,78,78,7
19608,38,38,38,38,38,38,38,38,38,38,38,38,3
19598,38,38,38,28,28,28,28,38,38,38,38,38,3
19588,17,87,87,98,08,18,18,28,28,38,28,28,2
19577,77,67,67,77,77,77,77,77,77,77,77,77,7
19567,57,27,37,37,47,67,67,77,67,57,57,57,6
19557,27,27,27,27,27,27,27,27,27,27,27,27,2
19547,16,96,97,07,07,17,17,37,37,37,27,27,2
19536,96,86,86,86,86,86,96,96,96,96,96,96,9
19526,76,56,66,66,66,66,76,86,86,96,96,96,8
19516,25,75,75,86,16,16,36,36,36,46,36,46,4
19505,35,15,15,15,25,35,35,35,35,45,55,65,6
19495,15,05,05,05,05,15,15,15,15,15,15,15,1
19485,15,05,15,15,15,15,15,15,05,05,05,05,0
19475,15,15,15,15,15,15,15,15,15,05,05,05,0
19465,15,05,05,05,05,05,05,15,15,15,15,15,1
19454,94,94,94,94,94,94,94,95,05,04,94,95,0
19444,94,84,84,84,94,94,94,94,94,94,94,94,9
19434,84,74,84,84,84,84,84,84,84,84,84,84,8
19424,74,64,64,64,64,64,74,74,74,74,74,74,7
19414,44,24,24,34,34,44,44,44,54,54,54,54,6
19403,73,43,43,63,63,63,63,73,74,04,04,04,1
19393,23,13,13,13,23,23,23,23,23,23,33,43,4
19383,23,23,23,23,23,23,23,23,23,13,13,13,1
19373,12,92,93,03,03,03,13,13,13,13,23,23,2
19362,92,92,92,92,92,92,92,92,92,92,92,92,9
19352,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,92,9
19342,82,72,72,72,72,72,72,82,82,82,82,82,8
19332,72,72,72,72,72,72,72,72,82,72,72,72,7
19322,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,82,8
19312,82,92,92,92,92,82,82,82,82,82,82,82,8
19303,03,03,03,03,03,03,03,03,03,02,92,92,9
19293,13,13,13,13,13,13,13,13,13,13,13,13,1
19283,23,33,33,23,23,23,23,33,23,13,13,13,1
19273,53,63,63,53,43,43,43,53,43,43,43,43,4
19263,84,04,03,93,93,83,83,83,83,73,73,73,6
19254,54,74,84,84,74,64,64,64,54,44,24,14,1

Tabell 2 
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter ECOICOP. M?neds- og 12 m?nedersendring

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter ECOICOP. M?neds- og 12 m?nedersendring
M?nedsendring (prosent)12-m?neders endring (prosent)
Juni 2017 - Juli 2017Juni 2018 - Juli 2018Juni 2017 - Juni 2018Juli 2017 - Juli 2018
KPI-JAE Totalindeks0,30,61,11,4
KPI-JAE Matvarer og alkoholfrie drikkevarer2,73,7-0,90,1
KPI-JAE Alkoholholdige drikkevarer og tobakk0,61,22,43,1
KPI-JAE Kl?r og skot?y-7,9-6,8-3,8-2,6
KPI-JAE Bolig, lys og brensel0,20,11,71,6
KPI-JAE M?bler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo0,41,31,52,5
KPI-JAE Helsepleie0,10,91,32,0
KPI-JAE Transport1,51,52,12,0
KPI-JAE Post- og teletjenester0,00,11,51,6
KPI-JAE Kultur og fritid-0,10,21,51,8
KPI-JAE Utdanning0,00,06,06,0
KPI-JAE Hotell- og restauranttjenester-0,2-0,22,62,6
KPI-JAE Andre varer og tjenester0,20,11,31,2

Tabell 3 
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter leveringssektor. M?neds- og 12 m?nedersendring

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, etter leveringssektor. M?neds- og 12 m?nedersendring
M?nedsendring (prosent)12-m?neders endring (prosent)
Juni 2017 - Juli 2017Juni 2018 - Juli 2018Juni 2017 - Juni 2018Juli 2017 - Juli 2018
KPI-JAE Totalindeks0,30,61,11,4
KPI-JAE Varer0,00,70,10,8
KPI-JAE Norske varer1,83,1-0,60,7
KPI-JAE Norske varer uten energivarer1,83,1-0,60,7
KPI-JAE Norske jordbruksvarer1,93,5-0,21,3
KPI-JAE Norske varer uten jordbruks- og energivarer1,83,0-0,70,5
KPI-JAE Importerte varer-0,8-0,40,40,8
KPI-JAE Importerte jordbruksvarer3,12,92,22,0
KPI-JAE Importerte varer uten jordbruksvarer-1,1-0,80,30,7
KPI-JAE Tjenester0,60,52,12,0
KPI-JAE Husleie0,20,01,81,6
KPI-JAE Tjenester uten husleie0,80,82,32,3
KPI-JAE Tjenester hvor arbeidskraft dominerer0,10,32,52,6
KPI-JAE Tjenester med andre viktige priskomponenter1,11,12,32,2

Tabell 4 
Oversikt over konsumgrupper og vekter i konsumprisindeksen. Tall i promille

Oversikt over konsumgrupper og vekter i konsumprisindeksen. Tall i promille
Konsumprisindeks (vekter)
Juli 20171Juli 20181
1Vektene oppdateres ?rlig i januar og holdes konstant gjennom hele ?ret.
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer129,7124,9
Matvarer114,0110,2
Br?d og kornprodukter14,013,6
Kj?tt23,522,7
Fisk og sj?mat6,66,5
Melk, ost og egg19,018,3
Oljer og fett1,91,8
Frukt9,79,4
Gr?nnsaker10,09,6
Sukker, syltet?y, honning, sjokolade og sukkervarer16,215,6
Andre matvarer13,212,7
 
Alkoholfrie drikker15,714,8
Kaffe, te og kakao4,54,2
Mineralvann, leskedrikker, frukt- og gr?nnsaksjuice11,310,5
 
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk41,240,6
Alkoholholdige drikker24,123,4
Tobakk17,117,2
 
Kl?r og skot?y52,050,9
Kl?r44,243,3
Skot?y7,87,6
 
Bolig, lys og brensel227,6240,2
Betalt husleie45,746,1
Beregnet husleie132,0135,5
Vedlikehold og reparasjon av bolig1,51,5
Vannforsyning og diverse tjenester knyttet til bolig14,516,7
Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel34,040,4
 
M?bler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo67,364,0
M?bler, tepper og annet gulvbelegg24,723,8
Boligtekstiler7,77,5
Husholdningsapparater9,99,4
Glassvarer, dekket?y og kj?kkenredskaper7,57,2
Verkt?y og utstyr til hus og hage10,79,7
Varer og tjenester for alminnelig vedlikehold av bolig6,86,5
 
Helsepleie32,432,1
Medisinske produkter og apparater samt medisinsk utstyr14,414,4
Helsetjenester utenom institusjon17,316,9
 
Transport158,8155,6
Kj?p av kj?ret?y60,757,5
Drift av personlige transportmidler64,260,5
Transporttjenester33,937,6
 
Post- og teletjenester23,023,2
Posttjenester0,70,7
Teleutstyr3,73,7
Teletjenester18,618,8
 
Kultur og fritid115,2114,7
Audiovisuelt-, foto- og ITutstyr17,016,8
Andre st?rre varige konsumvarer knyttet til fritid og kultur7,67,5
Andre gjenstander og annet utstyr knyttet til fritid, hager og kj?ledyr20,219,8
Tjenester knyttet til fritid og kultur37,940,0
Aviser, b?ker og papirvarer17,316,5
Feriereiser, pakketurer15,214,1
 
Utdanning5,64,6
 
Hotell- og restauranttjenester57,761,7
Restauranttjenester52,655,4
Overnattingstjenester5,26,4
 
Andre varer og tjenester89,487,4
Personlig pleie127,326,8
Andre personlige varer14,64,8
Sosiale omsorgstjenester119,518,6
Forsikring117,116,3
Finansielle tjenester utenom forsikring113,513,1
Andre tjenester17,57,9

Om statistikken

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig m?l for inflasjon. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et m?l for underliggende utvikling i konsumprisene.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Pris referer til faktiske utsalgspriser p? varer og tjenester som ettersp?rres av husholdningene. Det vil si priser inkludert indirekte skatter, avgifter og subsidier som legges p? varer og tjenester. Tilbuds- og salgspriser registreres. 

Prisreferansem?ned angir det tidspunktet i ?ret hvor nye vekter og nytt vareutvalg innarbeides, samt oppdateringen av basispriser som brukes i beregningene.

Budsjettandeler er forholdstall mellom konsumet av de enkelte varer og tjenester og samlet konsum. Slike forholdstall baseres p? konsum i husholdninger i NR og benyttes som vekter i konsumprisindeksen.

Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor basisperiodens vekter holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I konsumprisindeksen endres vektene en gang i ?ret. En Paasche prisindeks benytter vekter fra beregningstidspunktet. En rendyrket Paasche prisindeks er ikke i bruk i KPI.

Fisher prisindeks er et geometrisk gjennomsnitt av Laspeyre og Paasche prisindeks. Fisher prisindeks benyttes i KPI i beregning av indeks for biler og indeks for alkoholholdige drikkevarer som omsettes gjennom vinmonopolet.

ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose) er en konsumklassifisering utarbeidet av  FN og EUROSTAT. Klassifiseringskriteriet er sluttform?let med konsumet.

Imputert verdi er en estimert pris hvor prisobservasjon mangler. Beregnes p? grunnlag av andre prisobservasjoner p? samme vare.

KPI-JE (KPI uten energivarer) er en indikator der prismaterialet og vektandelene til energivarene (dvs: elektrisitet inkludert nettleie, flytende og fast brensel, varmeenergi samt drivstoff)  i KPI blir holdt utenfor beregningene. ?vrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI.

KPI-JA (KPI justert for avgiftsendringer) har identisk vektgrunnlag og beregnes p? samme m?te som KPI. KPI-JA baserer seg ogs? p? faktisk observerte priser, men disse blir justert for reelle endringer i avgiftene. I KPI-JA er det tatt hensyn til f?lgende avgifter:

1. Merverdiavgift

2. Alkoholavgift

3. Tobakksavgift

4. Bensinavgift

5. Dieselavgift

6. Avgift p? elektrisitet kraft

7. Avgifter p? mineralske produkter

8. Sjokoladeavgift

9. Avgift p? alkoholfrie drikkevarer

10. Sukkeravgift

11. Emballasjeavgift

12. Flyavgift - passasjer- og sikkerhetsavgift

13. Engangsavgift p? biler, vektavgift

14. Engangsavgift p? biler, slagvolumavgift

15. Engangsavgift p? biler, motoreffektavgift

KPI-JAE (KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer) er en indikator som er bygd opp av KPI-JE og KPI-JA.

Sesongvarer er produkter som enten eller i kun liten grad er tilgjengelig i visse perioder av ?ret. Eksempler er frukt, gr?nnsaker og enkelte klesplagg. Observerte priser for de aktuelle varene benyttes i beregningene bare i sesongperioden, utenfor sesongperioden estimeres prisene.

Standard klassifikasjoner

2 ulike inndelinger benyttes i beregningene og publiseringen av KPI benyttes ECOICOP og gruppering etter leveringssektor. Se: ECOICOP og Leveringssektor

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt niv?

Kun nasjonalt niv?.

Hyppighet og aktualitet

Unders?kelsen er m?nedlig og publiseres den 10. i hver m?ned, om lag 10 dager etter tellingsm?neden.

Internasjonal rapportering

Harmonisert konsumprisindeks for Norge rapporteres til Eurostat hver m?ned.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i Oracle-databaser.

Bakgrunn

Form?l og historie

Form?let er ? m?le den faktiske prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger. Unders?kelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. Det ble foretatt en st?rre revisjon av konsumprisindeksen i 1999 hvor revisjonsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Man foretok ogs? en endring i konsumklassifisering (COICOP - Classification of Individual Consumption by Purpose). I 2005 ble det foretatt en st?rre omlegging av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som inneb?rer at delindeksen utelukkende er basert p? strekkodedata. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innf?rt som vektkilde. NR erstatter Forbruksunders?kelsen som var vektkilde i KPI siden 1960. I tillegg ble prisreferansem?neden endret fra juli til desember. Fra 2016 er konsumklassifiseringen utvidet og benevnes som ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose). I tillegg ble klassifiseringen etter leveringssektor revidert. 

Brukere og bruksomr?der

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemilj?ene. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en annen viktig brukergruppe. Konsumprisindeksen er ogs? i utstrakt grad benyttet som grunnlag ved regulering av kontraktsbel?p. Internt i 北京比赛pk10开奖结果 er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Datagrunnlaget nyttes ogs? i beregninger av deflatorer for detaljomsetningsindeksen. Prim?rmaterialet brukes ogs? p? annen m?te innen analyse og forskning i 北京比赛pk10开奖结果.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 p? ssb.no etter forh?ndsvarsling senest tre m?neder f?r i Statistikkalenderen. Ser her for mer om likebehandlingsprinsippet.

Sammenheng med annen statistikk

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer), prisindekser for n?ringslivstjenester (leie av bil, andre transporttjenester og juridiske tjenester) og fra L?nnsstatistikk . Resultater overf?res til Nasjonalregnskapet og brukes ogs? i deflatering av detaljomsetningsindeksen.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16.juni 1989 nr. 54 , §§2-1, 2-2 og 2-3

E?S-referanse

Med unntak av beregning av selveiernes boligkonsum f?lger KPI stort sett de samme lovforordningene som harmonisert konsumprisindeks (HKPI). Mer om EUROSTATs reguleringer: Lovgivning relatert til HKPI

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som m?les, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes ?rlig fra NR’s tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, ogs? beboere i institusjon. Priser m?les m?nedlig gjennom et utvalg av virksomheter og foretak (Prisunders?kelsen). Utvalget av virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo h?yere omsetning, jo h?yere sannsynlighet for ? bli trukket ut. Disse trekkes innen n?ringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for n?ringsgruppering 2007). I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike akt?rer (inkludert husholdninger) gjennom separate prisunders?kelser p? hovedsaklig tjenester innen n?ringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Datakilder og utvalg

Elektroniske data fra bedrifter og husholdninger, omsetningsdata fra VoF og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert p? konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet utgj?r grunnlaget for beregningene.

Det er definert et utvalg av varer og tjenester p? rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata benyttes som eneste datakilde for mat- og drikkevarer samt ?vrige dagligvarer, apotekvarer og drivstoff, i tillegg til enkelte konsumgrupper innen kl?r og utstyr til sport og friluftsliv.

Representantvarene er valgt ut blant annet p? grunnlag av informasjon fra Forbruksunders?kelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra ?r til ?r. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut. For ? hente inn m?nedlige priser p? varene og tjenestene brukes det et utvalg av virksomheter, husholdninger og kommuner. Virksomhetene utgj?r et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert ?r. Utvalgets st?rrelse er i underkant av 2000 virksomheter. I husleieindeksen som bygger p? en delunders?kelse, inng?r et fast utvalg p? om lag 2 500 utleieboliger basert p? Leiemarkedsunders?kelsen (LMU). Utvalget skiftes med ny, ?rlig LMU. Bedriftene/ forretningene til hovedunders?kelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med st?rrelse m?lt ved omsetning (store virksomheter er trukket med st?rre sannsynlighet). Trekningen gjennomf?res stratifisert etter n?ring og geografisk omr?de. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av virksomheter i Detaljomsetningsindeksen .

Utvalgsplan for indeksene for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er basert p? populasjon i n?ring 47.11 og 47.12 hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Trekkpopulasjonen best?r av virksomheter som tilh?rer de st?rste butikkjedene samt deres kioskkjeder, s? sant disse kan levere strekkodedata. Det er etablert en ?rsrutine for utvalgstrekking for ? forhindre skjevheter i forhold til trekkpopulasjonen. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert ?r, for ? sikre et representativt utvalg. Utvalget blir trukket etter en proporsjonal allokering etter omsetning stratifisert etter profilkjede, og i hvert stratum blir butikkene trukket tilfeldig uten tilbakelegging.

For delunders?kelser rettet mot kommuner brukes blant annet KOSTRA og utdanningsdirektoratets rapporteringskanal BASIL.

Datainnsamling, editering og beregninger

Webbasert hovedunders?kelse med utsending rundt den 10. hver m?ned, frist for innsending er f?rste arbeidsdag etter den 15. i m?neden. Det mottas strekkodedata fra virksomheter innen dagligvarehandelen, apotek, sportsbutikker og bensinstasjoner m?nedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsr?det for veitrafikk. Datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas ogs? p? elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i ?ret til ? fylle ut skjema. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget p? om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i ?ret. 

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte virksomhet. Virksomheter som unnlater ? svare innen fristen mottar "vedtak om tvangsmulkt". Det sendes ut ca. 3 virkedager etter fristen er utg?tt. For ? unng? at vedtaket blir satt ut i livet, m? oppgaven komme 北京比赛pk10开奖结果 i hende innen den nye fristen i vedtaket.

Alle skjemaene gjennomg?r en kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomf?res maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige m?ling. Det utf?res videre kontroller av prisobservasjonene tilh?rende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk omr?de observasjonene er hentet fra. Til slutt utf?res det kontroller p? vareniv? og p? varegruppeniv?. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med editeringen.

P? mikroniv? beregnes hovedsakelig et uveid geometrisk gjennomsnitt for hver representantvare.Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres p? Laspeyres formel hvor vektene som inng?r er hentet fra Nasjonalregnskapet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling p? alle aggregeringsniv?er kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 2015, dvs. 2015 = 100.

Sesongjustering

Totalindeksen i KPI og KPI-JAE presenteres ogs? med sesongjusterte tall. Ved sesongjustering benyttes X12ARIMA. 

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort p? en forsvarlig m?te.

Sammenlignbarhet over tid og sted

P? totalniv? er det beregnet en tilbakeg?ende serie til 1865. For perioden 1865-1900 er Nasjonalregnskapets prinsindeks for det private konsum lagt til grunn. Videre er Oslo kommunes levekostnadsindeks, beregnet av Oslo kommunes statistiske kontor, benyttet i perioden 1901-1913. Statistisk sentralbyr?s levekostnadsindeks danner grunnlaget for perioden 1914-1959.

Det publiseres serier i hovedsak ned til 4 sifret ECOICOP niv?. Det blir ogs? publisert et utvalg av indekser etter 5 sifret ECOICOP i tillegg til flere detaljerte varegrupper og representantvarer. For de publiserte indeksene gruppert etter ECOICOP g?r seriene tilbake til januar 1979. I tillegg publiseres en rekke avledede serier som blant annet KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og KPI gruppert etter leveringssektor. Disse seriene har ulike starttidspunkt.

N?yaktighet og p?litelighet

Feilkilder og usikkerhet

Sp?rreskjemaet er utformet slik at det fremg?r hvilken pris oppgavegiver har rapportert den forutg?ende m?neden. Dette har til hensikt ? sikre at det er prisen p? den samme varen som oppgis ved hver innsamling. Denne l?sningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av bekvemmelighetshensyn unnlater ? innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra forrige m?ned. Det utf?res manuelle kontroller for ? identifisere de mest opplagte feil av denne typen. I tilfeller hvor den varen oppgavegiver har rapportert tidligere har g?tt ut eller er utsolgt og man rapporterer prisen p? en annen vare skal dette markeres i en egen avkrysningsboks p? skjema. Unnlater oppgavegiver ? gj?re dette registreres prisforskjellen p? to ulike produkter som en prisendring. Omfanget av denne type feil er ukjent.

Frafall : Ved fristens utl?p ligger svarprosenten p? 85 til 90 prosent. Etter purring ligger svarprosenten p? rundt 95 prosent. Totalt og partielt frafall imputeres maskinelt. Det benyttes fire forskjellige algoritmer for ? beregne den imputerte prisen. Det imputeres enten gjennomsnittspriser eller priser basert p? endringsrater for innrapporterte priser i region, eventuelt hele landet.

Skjevhet : Utvalget av varer og tjenester oppdateres en gang i ?ret for ? f? inn nye produkter. Utvalget av husholdninger som brukes til ? beregne forbruksandeler oppdateres ogs? en gang i ?ret for ? gj?re utvalget av husholdninger mer representativt. Det samme er tilfellet med utvalget av virksomheter for hovedunders?kelsen der som tidligere nevnt 1/6 av utvalget rulleres ut hvert ?r. Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i KPI. Internasjonale unders?kelser antyder at utvalget av varer og tjenester er opphavet til st?rst skjevhet.

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i KPI inn tre hovedtyper m?lefeil som baseres p? forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som p?virker konsumm?nsteret over tid. Husholdninger som over tid f?r endringer i inntekten endrer ogs? forbruksandelene p? ulike varer og tjenester. For ? vekte prisendringer riktig i KPI b?r vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For ? tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i KPI en gang i ?ret. Det er ikke gjort beregninger p? m?lefeil for?rsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter for?rsaket av endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette p?virker ogs? forbruksandelen til husholdningene, og for?rsaker samme m?leproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyr? har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse m?lefeilene i den norske KPI. Derimot har en sammenholdt flere lands unders?kelser p? dette omr?det og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia ansl?r at den samlede m?lefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent m?lt som ?rlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til ? anta at den norske KPI overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at niv?et med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent m?lt som ?rlig endring.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For m?neds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggj?r en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For ? lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverkt?y.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Dokumentasjon av sesongjustering i 北京比赛pk10开奖结果. 

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Konsumprisindeksen (KPI) er en indikator som er bygd opp av mange delindekser. Enkelte av disse delindeksene som inng?r i totalindeksen viser et klart sesongm?nster. Dette kan s?rlig identifiseres for prisene p? kl?r og skot?y med stor tilbudsaktivitet p? visse tidspunkt i ?ret. For ? gj?re sammenlignbarheten med tidligere perioder enklere, sesongjusteres tallene. Hvis man ?nsker ? sammenligne tall for to forskjellige perioder som vi vet har ulikt sesongm?nster, er det viktig ? identifisere st?rrelse p? disse sesongeffektene.

Sesongjustert KPI kan oppfattes som en av flere indikatorer som pr?ver ? identifisere underliggende inflasjon i original serie.

Serier som sesongjusteres

Det er kun hovedaggregatene for KPI og KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, som sesongjusteres.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av r?data for kalendereffekter og ekstremverdier f?r det blir gjennomf?rt en sesongjustering.

Det gjennomf?res ikke prekorrigering av r?data.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer inneb?rer b?de ? justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer r?data for at b?de antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Ikke relevant for KPI

Metode for justering for virkedager

Ikke relevant for KPI

Justering for bevegelige helligdager

Ikke relevant for KPI

Nasjonal og EU/euroomr?de-kalender

Ikke relevant for KPI

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, ogs? kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverkt?yet, og blir fjernet f?r sesongjustering gjennomf?res. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For ? prekorrigere er det n?dvendig ? velge en ARIMA-modell, samt avgj?re om data b?r log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverkt?yet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong- og irregul?rkomponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log-additiv.

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom r?data og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ?nskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et ?r skal v?re identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige r?serien.

Ingen konsistensbetingelser p?legges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier p?legges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ikke relevant for KPI, ingen justering av underaggregater.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsseriene for en total og tilh?rende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalen dersom tidsseriene for de tilh?rende underaggregatene er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalniv?.

Direkte metode anvendes.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

N?r sesongjusteringen skal gjennomf?res er det mulig ? velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for ? prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

For KPI og KPI-JAE brukes tidsserien fra og med henholdsvis 1985 og 1995 som beregningsgrunnlag.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller r?data endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere m?ter ? h?ndtere revisjonen p? i offentliggj?ringen av statistikken.

Sesongjusterte data er eksponert for revisjoner hver gang den publiseres.

Kommentar : Det forekommer ikke revisjon i originale indekser. N?r det gjelder sesongjustering, kan det ? tilf?re nye observasjoner f?re til at de sesongjusterte tallseriene blir revidert.  

L?pende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres l?pende hver gang nye r?data er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

B?de KPI og KPI-JAE oppdateres tilbake til 2013, dvs. f?r 2013 er de sesongjusterte tallene endelige.

Kvalitet p? sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverkt?yet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For ? behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverkt?yet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

De to seriene er lange nok for ? gjennomf?re sesongkorrigeringsrutiner p? en optimal m?te.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen av disse to serier blir oppfattet som problematiske.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Originale og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

Indeksserier publiseres i statistikkbanken.

Relevant dokumentasjon

Fant du det du lette etter?

Du har sl?tt av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding p? informasjon@ssb.no.

Send e-post til 北京比赛pk10开奖结果