318464
318464
omssb
2017-08-14T12:28:00.000Z
no

Ti tips for skjemasnekkere

Forfatter: Gustav Haraldsen

Dette er en generell veiledning til dere som skal lage sp?rreskjema. Veiledningen er strukturert som ti tips til skjemasnekkere.

F?r du lager skjemaet

?

1. Bestem deg for hvor du skal f?r du starter

  • Start med en tittel som forteller hva slags informasjon som skal samles inn.
  • Hvem kan svare p? sp?rsm?lene? Skal forskjellige personer svare p? forskjellige sp?rsm?l, b?r de sannsynligvis f? hvert sitt skjema.
  • Hvordan har du tenkt ? plukke ut og kontakte svarpersonene? Desto tydeligere adresse skjemaet har, desto st?rre er sannsynligheten for at rette person vil svare p? sp?rsm?lene.
  • Hva er tidsplanen og budsjettet for datainnsamlingen?
  • Hvilke juridiske forhold regulerer skjemainnholdet og datainnsamlingen?
  • Hvilke kvalitetsm?l vil du bruke for ? skille mellom suksess og fiasko?

2. Bestem deg for hva du skal sp?rre om f?r du begynner ? lage sp?rreskjemaet.

  • Sp?r dem som skal bruke svarene hva de skal bruke dem til. Sp?rsm?l som ikke skal brukes, b?r heller ikke stilles.
  • Sjekk med Oppgaveregisteret i Br?nn?ysund for bedriftsunders?kelser, sp?rsm?lsregisteret hos Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste for personunders?kelser, eller andre kilder om noen av opplysningene allerede finnes. Gj?r de det, beh?ver du kanskje ikke ? sp?rre om dem.
  • Sp?r noen av dem som skal svare: – hvilke ord og uttrykk de bruker om temaet,?– hvilke sp?rsm?l de synes er naturlige ? stille,?– hva de kan svare p??– og hvor detaljerte opplysninger de kan gi.
  • Kan ikke de du har tenkt ? sp?rre svare, m? du sp?rre p? en annen m?te.

3. Behovet for samtale under datainnsamlingen b?r ligge til grunn for valget mellom papirskjema, elektronisk skjema eller intervjuskjema.

  • Prinsippene for hvordan du formulerer og presenterer sp?rsm?lene er de samme enten skjemaet presenteres p? papir, p? skjerm eller av en intervjuer. Hvordan prinsippene konkretiseres m? imidlertid tilpasses sp?rreformen.
  • Papirskjema er den minst fleksible, men mest n?ytrale m?ten ? stille sp?rsm?l p?. Det er en god sp?rreform n?r oppgavegiverne har like forutsetninger for ? svare, n?r sp?rsm?lene er sensitive og n?r muntlige forklaringer lett kan p?virke svarene.
  • Intervju er den mest fleksible og mest personlige m?ten ? sp?rre p?. Det er en fordel n?r oppgavene er vanskelige og de som skal svare er sv?rt forskjellige. Men det er en ulempe n?r sp?rsm?lene er sensitive eller s?rbare for ytre p?virkning.
  • Elektroniske skjema kan gj?res mer personlige og fleksible enn papirskjema, men er mindre personlige og fleksible enn intervju. Elektroniske skjema er imidlertid mer krevende ? lage enn papirskjema og intervjuskjema. Dessuten m? de som skal svare ha n?dvendig pc-utstyr og pc-kompetanse for ? kunne lese skjemaene.
  • Datainnsamlingen kan gj?res mer brukervennlig ved ? tilby svarpersonene alternative innrapporteringskanaler. V?r imidlertid oppmerksom p? at innsamlingsm?ten kan p?virke resultatene.

?

N?r du lager skjemaet

?

4. Lag et flytskjema f?r du begynner ? lage sp?rsm?l.

  • Start med et sp?rsm?l som passer til tittelen p? skjemaet. Alle skal kunne svare p? det f?rste sp?rsm?let, og s? mange som mulig skal synes det er interessant.
  • Bakgrunnssp?rsm?l om svarpersonen eller om den enheten svarpersonen informerer om b?r normalt stilles til slutt. Det eneste unntaket er bakgrunnssp?rsm?l som brukes til ? bestemme hvem som skal svare p? hvilke andre sp?rsm?l.
  • Lag en innholdsfortegnelse som deler skjemaet opp i kapitler. Tema som ikke passer inn i innholdsfortegnelsen, passer kanskje heller ikke inn i skjemaet.
  • Svarpersonene skal ledes fra sp?rsm?l til svarrubrikk og videre til neste sp?rsm?l p? en ryddig og enkel m?te. M? du henvise til tidligere svar for ? forklare hvem som skal svare p? neste sp?rsm?l, er det et tegn p? at sp?rsm?lsrekkef?lgen b?r endres.

5. Bestem deg hva slags svar du ?nsker f?r du formulerer sp?rsm?lstekstene.

  • Lag svaralternativene f?rst, og deretter sp?rsm?lsformuleringer som leder opp til svaralternativene du har laget.
  • Be om opplysninger p? samme eller grovere detaljeringsniv? enn hva du har funnet ut at de som du skal svare kan gi deg.
  • Alle skal kunne finne et svaralternativ som passer for dem. Men dersom alle svarer det samme, er det noe galt med svaralternativene.
  • Husk at "vet ikke", "vil ikke svare" og "har ingenting ? rapportere" ogs? er svaralternativ.
  • Pass opp for svaralternativ som ikke presenteres p? en likeverdig m?te.
  • Skriv sp?rsm?lene i korte setninger med korte ord. Forklaringer og annen tilleggsinformasjon b?r skrives i egne setninger. Ord p? mer enn seks bokstaver er lange.
  • Oppgaven blir enklere desto mer konkret du sp?r. Erstatt ord og uttrykk som du m? forklare med de ordene og uttrykkene du bruker i forklaringene.
  • Pass opp for sp?rsm?l: – som har utydelige begrepsavgrensninger,?–?som har utydelige eller urealistiske tidsreferanser,?–?som forutsetter bestemte svar p? sp?rsm?l som ikke er stilt. Ord som "dersom" og "hvis" i sp?rsm?lsformuleringene tyder p? at du mangler et filtersp?rsm?l.?–?sp?rsm?l som forutsetter at forhold som varierer er stabile.
  • Still ett sp?rsm?l ad gangen. Ord som "og" eller "eller" i sp?rsm?lsformuleringene tyder p? at du b?r lage flere sp?rsm?l.
  • Sp?rsm?lsteksten blir vennligere dersom du bruker enn sp?rrende i stedet for en befalende form.

?6. Bruk enkle typografiske og grafiske virkemiddel for ? lede leseren gjennom skjemaet.

  • Veiledning om hvordan skjemaet skal leses b?r st? f?rst i skjemaet. Veiledning som er knyttet til bestemte sp?rsm?l, b?r st? sammen med sp?rsm?let.
  • Bruk én skrifttype, men varier skriftstilen for ? skille mellom sp?rsm?lstekst, veiledning og svaralternativer
  • En tydelig og enkel nummerering er den beste m?ten ? fortelle leseren i hvilken rekkef?lge sp?rsm?lene skal leses. Sp?rsm?l uten nummer, undernummerering og blanding av forskjellige nummereringsformer forteller leseren at du fors?ker ? gi inntrykk av at det er f?rre sp?rsm?l enn hva det egentlig er.
  • Bruk linjer, piler, kontraster og andre enkle, visuelle virkemiddel for ? styre leserens oppmerksomhet.
  • Tekst eller grafikk som ikke har noe budskap til leseren, b?r fjernes.
  • Flere luftige sider er mer lettleste enn f? tettpakkede. Men flere enn 16 sider er vanligvis for mange.

7. Test b?de skjemainnholdet, markedsf?ringsstrategien og datainnsamlingsopplegget

  • Bruk individuelle intervju og kartleggingsteknikker til ? avdekke hvordan sp?rsm?lene oppfattes og besvares.
  • Inviter til gruppesamtaler om hva som skal til for ? f? en h?y deltakerprosent og h?ye svarprosenter p? de enkelte sp?rsm?lene.
  • Gjennomf?r en liten generalpr?ve for ? teste ut hvor godt datainnsamlingsopplegget fungerer.

?

N?r du bruker skjemaet

?

8. Henvend deg b?de til svarpersonenes hjerter og hjerner for ? gj?re dem til deltakere.

  • Presenter skjemaet p? en m?te som forteller at du regner med at mottakeren vil delta. En p?skj?nnelse allerede ved f?rste henvendelse er den sterkeste m?ten ? signalisere dette p?.
  • Det er vanskeligere ? si nei til en personlig henvendelse enn ? legge til side et rekrutteringsbrev.
  • Det er vanskeligere ? snu enn ? la v?re ? starte. Derfor er det viktigere ? f? svarpersonen i tale enn selv ? holde en lang innledningstale.
  • Henvis til oppgaveplikten for ? underbygge hvor betydningsfull oppgaven er, ikke for ? avsl?re at du regner med motstand.
  • Oppgavebyrden f?les lettere dersom innsatsen bel?nnes. En symbolsk betaling kan imidlertid oppfattes som en nedvurdering av svarpersonens innsats. Nyttig statistikk og beregninger basert p? opplysningene som samles inn kan ofte v?re vel s? mye verdt.
  • Oppgavebyrden kan ogs? reduseres ved ? flytte oppgaver fra den som skal svare til intervjuere, eller ved ? automatisere oppgaver i et elektronisk skjema.

9. Hold rede p? hvor skjemaene er sendt, n?r de kom fram og om de er returnert.

  • Intervjuunders?kelser og nye selvutfyllingsskjema b?r forh?ndsannonseres.
  • De som har f?tt tilsendt et skjema b?r f? en p?minnelse like etter at de har mottatt det.
  • Bare de som ikke har svart skal purres.
  • Bruk statistikk underveis i datainnsamlingen til ? finne ut n?r det er p? tide ? purre og hva som kjennetegner dem som enn? ikke har svart.
  • Gj?r henvendelsene mer personlige desto lenger ut i datainnsamlingsperioden du kommer. Den mest effektive m?ten ? f? svar fra ettern?lerne p? er ? kontakte dem ved hjelp av intervjuere.

10. Dokumenter det du har gjort slik du ville ?nske en dokumentasjon av hva andre har gjort f?r deg.

  • Legg ved alt som skal til for at andre skal kunne gjenta datainnsamlingen akkurat slik du gjennomf?rte den.
  • Legg ved skjema og annet materiell som ble brukt i datainnsamlingen. Begrunn alle endringer som ble foretatt underveis i planleggingen.
  • Sammenlign planer og resultater b?de med hensyn p? ?konomi, gjennomf?ring og kvalitet. Forklar b?de hva som var ?rsakene og konsekvensene av avvik mellom planer og resultater.