Forskningsomr?de

Mikro?konomi

Forskningen s?ker gjennom ulike ?konometriske metoder og simuleringsmodeller ? ?ke forst?elsen av den ?konomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gj?res i lys av de rammebetingelsene disse akt?rene st?r overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.

En viktig oppgave er ? avdekke hvordan endringer i offentlig politikk sl?r ut for akt?rene.

Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for ?konomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.

Forskningsfelt

  • Arbeidsmarked

    Feltet omfatter studier av tilbud av og ettersp?rselen etter arbeidskraft, og hvordan disse p?virker utfall som l?nn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet p? betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for ?konomiens virkem?te, og er viktig for de fleste menneskers ?konomi og levek?r, har feltet klare overlapp med andre felt.

    G? til forskningsfeltet arbeidsmarked

  • Inntektsfordeling

    Form?let med fordelingsanalyser er ? f? en forst?else av hvordan ?konomisk utvikling og politikk virker p? fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen fors?ker ? forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus p? ?konomisk fattigdom.

    G? til forskningsfeltet inntektsfordeling

  • Kommunal ?konomi

    Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt st?r pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og m?lgrupper. P? individniv? blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. P? nasjonalt niv? fokuseres det p? utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.

    G? til forskningsfeltet kommunal ?konomi

  • Konsumentatferd

    Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, renteniv? og inntekt p?virker v?re handlinger. Forskningen s?ker ogs? ? identifisere hvordan kjennetegn som alder, kj?nn, utdannelse og antall barn f?rer til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for ? lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.

    G? til forskningsfeltet konsumentatferd

  • Pensjoner

    Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet p? individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas ogs? hensyn til. Analysene blir dels gjennomf?rt med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsl?p. Resultatene bygges ogs? inn i helhetlige analyser av norsk ?konomi og offentlige finanser.

    G? til forskningsfeltet pensjoner

  • Skatt

    Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt p? personer og bedrifter og indirekte skatt p? varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til ? identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til ? vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige f?lger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.

    G? til forskningsfeltet skatt

  • Sparing

    Temaet sparing omhandler m?ten individer og husholdninger tilpasser seg for ? f? et mest mulig jevnt forbruk over livsl?pet n?r inntekten varierer. Forskningen p? dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg s?ker den ? bedre forst?elsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilb?yelighet over livsl?pet.

    G? til forskningsfeltet sparing

  • Utdannings?konomi

    Forskningsfeltet analyserer betydningen av ?konomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler p? temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen p? elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og ?konomisk vekst og effekten av utdanning p? l?nn.

    G? til forskningsfeltet utdannings?konomi

  • Virksomhetsatferd

    Denne forskningen gir ?kt kunnskap om virksomheters atferd, prim?rt gjennom ?konometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for ? stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har p? virksomhetenes realinvesteringer.

    G? til forskningsfeltet virksomhetsatferd

  • ?konometriske metoder og mikro?konometri

    Forsking p? dette feltet omfatter b?de teoretisk utvikling av ?konometriske metoder og anvendelse av disse metodene. Metodene brukes til ? formulere, estimere og teste empiriske relasjoner basert p? ?konomisk teori. Anvendelser basert p? mikrodata omfatter analyser av atferd til individer, husholdninger og bedrifter. Modellene brukes ogs? til politikkanalyser, herunder kontra-faktiske.

    G? til forskningsfeltet ?konometriske metoder og mikro?konometri

  • ?konomisk historie

    Feltet anvender ?konomiske metoder p? problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved ? studere ?konomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppn? ny innsikt blant annet om forhold knyttet til ?konomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyr? og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.

    G? til forskningsfeltet ?konomisk historie

Nyhetssaker om mikro?konomi

  • Flere l?rere ga ikke bedre karakterer

    Utdannings?konomi

    Publisert:

    L?rere og skoleledere mener ekstra l?rerstillinger gj?r en forskjell. Likevel har ikke de ekstra stillingene bidratt til bedre karakterer, viser evaluering av satsingen p? 600 nye l?rerstillinger i ungdomsskolen for perioden 2013-2016.

  • Stor spredning i produktiviteten blant virksomheter

    Bedriftsatferd

    Publisert:

    Hvor produktive er egentlig virksomheter? N?r dette m?les, finner man stor spredning: Standardavviket i arbeidsproduktiviteten, m?lt ved bruttoproduksjonsverdien per timeverk, er typisk i st?rrelsesordenen 30 til 100 prosent.

  • St?rre sannsynlighet for ? bytte jobb hvis du bor i by

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    H?yt utdannede og unge arbeidstakere i byer har st?rre sannsynlighet for ? bytte yrke og bransje.

  • Ligner boligkj?per p? boligselger?

    Konsumentatferd

    Publisert:

    Ny studie ser p? hvor lik boligkj?peren er forrige person som kj?pte samme hus.

  • Arven etter Tony Atkinson: Forandret forskningen p? ?konomisk ulikhet

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Den verdenskjente ?konomen Anthony Atkinson la p? mange m?ter grunnlaget for den moderne forskningen p? ?konomiske forskjeller. I en helt ny artikkelsamling fors?ker 北京比赛pk10开奖结果-forsker Rolf Aaberge sammen med 16 andre internasjonale topp?konomer ? bringe fram b?de bredden, dybden og betydningen av arven etter Atkinson som d?de i januar.

  • Klassest?rrelse har ingen betydning

    Utdannings?konomi

    Publisert:

    En ny 北京比赛pk10开奖结果-studie viser at klassest?rrelse har ingen betydning for om man tar h?yere utdanning og tjener mer som voksen

  • Virkninger av jobbskattefradrag p? innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet

    Skatt

    Publisert:

    Jobbskattefradrag f?rer til at innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet ?ker, mens skatteinngangen til det offentlige reduseres, viser denne rapporten som analyserer virkningene av ? innf?re skattelettelser for arbeidsinntekt - som i Sverige og USA.

  • Ny kunnskap om arv av ?konomiske kjennetegn

    ?konomisk historie

    Publisert:

    Mesteparten av kunnskapen vi har om hvordan ?konomiske kjennetegn som yrke og utdanning g?r i arv er basert p? studier som bare ser p? to generasjoner - foreldre og barn. Denne artikkelen gir ny kunnskap om arv av slike kjennetegn over flere generasjoner. Selv om vi kontrollerer for fars kjennetegn, har bestefars yrke og inntekt betydning for ?konomiske utfall.

  • Arbeidss?kere blir motl?se i nedgangsperioder

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    For mange arbeidss?kere virker sjansene for ? finne jobb s? lave at de ?konomiske og psykologiske kostnadene ved arbeidss?king overstiger verdien av ? lete etter jobb. Innvandrerkvinner bruker mest tid og krefter p? arbeidss?king.

  • N?r 100 000 flere ?rsverk i helse- og sosialtjenestene etter 2000

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene vokste med n?r 100?000 ?rsverk fra 2000 til 2014. ?kningen ble en god del sterkere enn 北京比赛pk10开奖结果 la til grunn ved ?rtusenskiftet. Uten innvandring hadde helsepersonellmangelen v?rt st?rre.