Forskningsomr?de

Makro?konomi

Forskningen s?ker ? fremskaffe og spre kunnskap om hvordan norsk ?konomi virker p? kort, mellomlang og lang sikt. Forskningen kombinerer ?konomisk teori og ?konometriske metoder. Viktige verkt?y er store makro?konomiske modeller som fungerer som kunnskapsmagasiner. De brukes til ? utarbeide prognoser og mer langsiktige framskrivinger, og til ? beregne virkninger av endringer i blant annet politikk og internasjonale forhold.

Forskningsfelt

  • Generelle likevektsmodeller

    Likevektsmodellene brukes til langsiktige fremskrivninger og politikkanalyser. Modellene gj?r det mulig ? beregne makro?konomisk utvikling under ulike scenarier for klima og milj?politikk, skatteregler, pensjon og velferdssystemer eller n?rings- og handelstiltak. Modellene kan ogs? brukes til ? analysere detaljerte effekter p? n?ringsstruktur, det offentliges finansieringsbehov eller skadeutslipp.

    G? til forskningsfeltet generelle likevektsmodeller

  • Konjunkturanalyser og prognoser

    Gjennom bruk av makro?konometriske modeller og ved hjelp av andre metoder, fremskaffes innsikt i utviklingen og drivkreftene i norsk ?konomi i et kort- og mellomlangsiktig perspektiv. En konjunkturrapport med ?konomiske prognoser 3-4 ?r fram i tid utarbeides fire ganger ?rlig og publiseres i ?konomiske analyser. Analyser av den historiske utviklingen i konjunkturene utf?res med ujevne mellomrom.

    G? til forskningsfeltet konjunkturanalyser og prognoser

  • Makro?konometrisk modellering

    Den makro?konometriske modelleringen knytter sammen tidsserie?konometriske analyser. Samtidig benyttes kryssl?pssammenhenger som knytter sammen tilgang og anvendelse av produktene i modellen. Det legges vekt p? ? bruke nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjoner.

    G? til forskningsfeltet makro?konometrisk modellering

  • Makro?konomiske analyser

    De makro?konomiske analysene omfatter konjunkturanalyser, langsiktige framskrivninger av den makro?konomiske utviklingen, analyser av alternative utviklingstrekk, virkninger av finans- og pengepolitiske virkemidler og av kontrafaktiske forl?p for ?konomien. De makro?konomiske modellene er sentrale i de makro?konomiske analysene.

    G? til forskningsfeltet makro?konomiske analyser

  • Offentlige finanser p? lang sikt

    Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger p? makro?konomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gj?r utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

    G? til forskningsfeltet offentlige finanser p? lang sikt

  • Regional ?konomi

    Forskningen p? dette feltet omfatter analyser av regional arbeidsmarkedsmobilitet og ?konomisk og demografisk utvikling i norske regioner. Forskningen omfatter ogs? internasjonale sammenlikninger. En regional?konomisk modell brukes. Regionale f?lger av makro?konomisk utvikling for produksjon, investeringer, sysselsetting, arbeidsstyrke, arbeidsledighet, flytting og befolkningsutvikling blir analysert.

    G? til forskningsfeltet regional ?konomi

  • Tidsserie?konometri

    ?konometri kombinerer ?konomisk teori med statistikk for ? analysere og teste ?konomiske sammenhenger. Innenfor tidsserie?konometri tas det direkte hensyn til tidsdimensjonen, slik at det kan skilles mellom kortsiktige og langsiktige sammenhenger mellom ?konomiske variable. Tidsserie?konometri kan for eksempel benyttes til ? analysere hvordan privat konsum p?virkes av inntekt, formue og renter p? kort og lang sikt.

    G? til forskningsfeltet tidsserie?konometri

  • ?konomisk vekst

    Forskningen p? dette feltet analyserer hvilke faktorer som er drivkrefter bak den ?konomiske veksten, og hvordan politikktiltak kan utformes for ? p?virke produktivitet, teknologisk endring og dermed ?konomisk vekst. Forskningen kombinerer ?konomisk teori, ?konometriske metoder og mer generelle modellanalyser. Mer spesielt analyseres forskning og utvikling, utdanning, og teknologisk utvikling og milj?.

    G? til forskningsfeltet ?konomisk vekst

Nyhetssaker om makro?konomi

  • Betydningen for demografi og makro?konomi av innvandring mot 2100

    Konjunkturanalyser og prognoser

    Publisert:

    Analysen har inng?tt i et oppdrag for Finansdepartementet og Utvalget om langsiktige konsekvenser av h?y innvandring (NOU 2017:2). Den bruker en oppdatert versjon av den makro?konomiske modellen DEMEC til ? simulere og sammenligne to typer scenarier for norsk ?konomi til 2100.

  • En finansiell akselerator i foretakssektoren gir bedre ?konomisk modell

    Makro?konometrisk modellering

    Publisert:

    Denne rapporten beskriver hvordan en nyutviklet finansiell delmodell inkorporeres i 北京比赛pk10开奖结果s makro?konometriske modell, KVARTS, og gj?r det mulig ? fange opp finansielle akseleratormekanismer i samspillet mellom real?konomien og finansmarkedene.

  • 25 000 f?rre sysselsatte knyttet til petroleumsn?ringen

    Makro?konomiske analyser

    Publisert:

    I 2013 kunne 232?000 sysselsatte i Norge knyttes til petroleumsn?ringen. Som f?lge av reduserte investeringer i petroleumsn?ringen falt antall sysselsatte knyttet til n?ringen til 207?000 i 2015, en nedgang p? 25?000.

  • Reguleringer av midlertidige og faste stillinger har ulik effekt for inntektsfordelingen

    Makro?konomiske analyser

    Publisert:

    Reguleringer av midlertidige stillinger reduserer inntektsforskjeller, mens regulering av faste stillinger ?ker inntektsforskjellene. Dette til tross for at regulering i arbeidsmarkedet har mindre ? si enn tidligere.

  • En dyster ?konomisk framtid?

    Makro?konomiske analyser

    Publisert:

    Hva kan skje med norsk ?konomi hvis internasjonal ?konomi utvikler seg svakere enn 北京比赛pk10开奖结果s siste makro?konomiske prognoser forutsetter? En arbeidsledighet p? 6 prosent i 2022 og svakere vekst i BNP Fastlands-Norge, viser alternative beregninger.

  • Mindre fall i produktivitetsveksten siden 2005 enn tidligere antatt

    ?konomisk vekst

    Publisert:

    M?ler vi produktiviteten riktig? Ved ? justere m?let for arbeidskraftsinnsatsen til ? ta h?yde for at arbeidere bidrar ulikt til produksjonsprosessen, vises det at 25 prosent av fallet i produktivitetsvekst etter 2005 kan tilskrives feilm?ling.

  • Pensjonsreformen vil virke etter intensjonen

    Offentlige finanser p? lang sikt

    Publisert:

    Jo mer levealderen ?ker, jo st?rre innsparing i alderspensjonsutgiftene: ?rlig besparelse ansl?s til 82 milliarder kroner i 2060. Les om de direkte effektene av pensjonsreformen p? utviklingen i arbeidsstyrken og de offentlige pensjonsutgiftene.

  • N?r én av ti sysselsatte tilknyttet petroleumsn?ringen

    Makro?konomiske analyser

    Publisert:

    239?000 sysselsatte i den norske ?konomien kan knyttes til petroleumsn?ringen. Alle n?ringer leverer produkter til petroleumsn?ringen, viser denne rapporten som analyserer og tallfester leveransene fra ?vrige norske n?ringer til petroleumsn?ringen.

  • Norge ikke p? produktivitetstoppen

    Makro?konomiske analyser

    Publisert:

    Produktiviteten i Norge er ikke s? h?y som mange har hevdet. M?lt med kj?pekraftspariteter fra EU KLEMS er Norges produktivitet i 2005 om lag p? niv? med Sverige og Frankrike, bak USA og Tyskland.

  • Med utgangspunkt i dagens situasjon: Hvordan utvikler behovet for arbeidskraft seg framover?

    Makro?konomiske analyser

    Publisert:

    Spriket mellom dem som utdanner seg innen l?rerfag og pleie- og omsorgsfag, og behovet for arbeidskraft, ?ker ytterligere i denne oppdaterte rapporten over tilbud og ettersp?rsel etter arbeidskraft etter ulike typer utdanning.