331183
/befolkning/statistikker/flytting/aar
331183
statistikk
2018-04-23T08:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
flytting, Flyttinger, flyttinger, innflytting, utflytting, nettoinnflytting, nettoinnvandring, innvandring, utvandring, tilflyttingsland, fraflyttingsland, tilbakeflytting, statsborgerskap, flyktningerInnvandrere, Flytting, Befolkning, Innvandring og innvandrere, Befolkning
true

本文地址://www.jsuj.com.cn/befolkning/statistikker/flytting/aar
文章摘要:Flyttinger ,昆廷北京猿人有罪,第十七集扯纤拉烟排风。

Vi har f?tt henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for ? v?re 北京比赛pk10开奖结果. De har f?tt e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyr? og vi oppfordrer alle til ? slette den.

Flyttinger

Oppdatert

Neste oppdatering

Forel?pig ikke fastsatt

N?kkeltall

21 349

nettoinnvandring til Norge i 2017

Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap
20172016
InnvandringUtvandringNettoinnvandringNettoinnvandring
I alt58 19236 84321 34926 076
Norge8 41810 220-1 802-1 702
Utenlandsk49 77426 62323 15127 778
 
EU28/E?S-land (inkludert Norge)30 61130 306305587
Europeiske land utenom EU28/E?S-land2 4266121 8141 672
Afrika4 5968913 7054 671
Asia med Tyrkia17 6943 78913 90517 725
Nord-Amerika1 098718380166
S?r- og Mellom-Amerika965347618373
Oseania2271458211
 
Utvalgte statsborgerskap
Syria6 962886 87411 184
Polen5 2144 5186961 174
Litauen2 7422 19754577
Sverige2 1852 628-443-788
Latvia6896286152
Eritrea2 098852 0132 610
Tyskland1 1571 302-145-307
Somalia557200357689
Afghanistan1 1141101 0042 099
Filippinene1 8841 009875766
Island359835-476-373

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Alle flyttinger, innenlandske og fra og til utlandet. Hele landet og fylker

Alle flyttinger, innenlandske og fra og til utlandet. Hele landet og fylker1
2017
InnflyttingerUtflyttingerNettoinnflytting
Alle flyttingerFra utlandetInnenlandskeAlle flyttingerTil utlandetInnenlandskeAlle flyttingerFra utlandetInnenlandske
1Unntatt flyttinger mellom kommunene innenfor fylket
Hele landet208 88258 192150 690187 53336 843150 69021 34921 3490
?stfold10 5082 0758 4338 2321 4676 7652 2766081 668
Akershus33 7395 99327 74626 2874 48521 8027 4521 5085 944
Oslo43 86612 98330 88342 7629 50333 2591 1043 480-2 376
Hedmark7 0231 4855 5385 8538115 0421 170674496
Oppland6 8221 4485 3746 0786565 422744792-48
Buskerud11 7872 8988 88910 1441 9548 1901 643944699
Vestfold9 5812 3187 2637 7271 5166 2111 8548021 052
Telemark5 3941 5813 8135 0997514 348295830-535
Aust-Agder4 0718823 1893 6745633 11139731978
Vest-Agder7 5041 9285 5765 6859874 6981 819941878
Rogaland10 7414 7965 94512 1634 0208 143-1 422776-2 198
Hordaland13 7424 9828 76013 4443 6089 8362981 374-1 076
Sogn og Fjordane3 4281 3372 0913 5995953 004-171742-913
M?re og Romsdal6 7372 5324 2056 6251 3415 2841121 191-1 079
S?r-Tr?ndelag (-2017)12 6663 7008 96610 2811 9238 3582 3851 777608
Nord-Tr?ndelag (-2017)4 6271 3823 2454 1604123 748467970-503
Nordland7 3362 7204 6166 8969195 9774401 801-1 361
Troms - Romsa6 3392 1254 2145 8118754 9365281 250-722
Finnmark - Finnmárku2 9711 0271 9443 0134572 556-42570-612

Tabell 2 
Innvandring og utvandring. I alt, norske og utenlandske statstborgere

Innvandring og utvandring. I alt, norske og utenlandske statstborgere
Innflyttinger i altUtflyttinger i altNettoinnflytting i altNorske statsborgere, innflyttingerNorske statsborgere, utflyttingerUtenlandske statsborgere, innflyttingerUtenlandske statsborgere, utflyttinger
196512 14814 021-1 8735 7908 9176 3585 104
196612 44613 391-9456 0328 3746 4145 017
196715 37913 0222 3577 1188 0578 2614 965
196815 35013 6441 7066 8487 5328 5026 112
196915 64113 5262 1156 5497 4219 0926 105
197017 38318 352-9697 55811 4189 8256 934
197119 29712 6826 6158 4027 45410 8955 228
197218 38813 9654 4237 9857 36610 4036 599
197317 38313 9393 4447 4908 2239 8935 716
197419 20914 2874 9227 6918 23811 5186 049
197519 55114 7824 7697 6317 97111 9206 811
197618 95514 0664 8896 9467 24212 0096 824
197719 40314 3695 0347 5747 28911 8297 080
197818 82514 8513 9746 6427 22712 1837 624
197917 83115 0852 7466 6187 46611 2137 619
198018 77614 7054 0716 9437 41711 8337 288
198119 69814 5225 1766 6377 27013 0617 252
198220 46814 7285 7406 4787 51013 9907 218
198320 06315 7784 2856 9737 82313 0907 955
198419 68815 9273 7616 8518 31012 8377 617
198521 85815 6306 2286 9528 10814 9067 522
198624 19616 7457 4517 6628 32116 5348 424
198731 14917 38013 7697 3568 78923 7938 591
198829 96419 82110 1436 92310 50123 0419 320
198925 84727 300-1 4537 46316 73718 38410 563
199025 49423 7841 7109 80014 01615 6949 768
199126 28318 2388 04510 2099 88116 0748 357
199226 74316 8019 9429 5818 74417 1628 057
199331 71118 90312 8089 4168 45222 29510 451
199426 91119 4757 4369 0449 89217 8679 583
199525 67819 3126 3669 19610 32016 4828 992
199626 40720 5905 8179 21110 55817 19610 032
199731 95721 25710 7009 93111 22322 02610 034
199836 70422 88113 8239 95710 87626 74712 005
199941 84122 84218 9999 61110 15232 23012 690
200036 54226 8549 6888 75711 92327 78514 931
200134 26426 3097 9558 85211 09325 41215 216
200240 12222 94817 1749 33410 67530 78812 273
200335 95724 67211 2859 17010 32726 78714 345
200436 48223 27113 2118 6189 41527 86413 856
200540 14821 70918 4398 7939 08131 35512 628
200645 77622 05323 7238 3519 56337 42512 490
200761 77422 12239 6528 2768 79853 49813 324
200866 96123 61543 3468 1408 45758 82115 158
200965 18626 54938 6378 5048 16856 68218 381
201073 85231 50642 3468 7879 01065 06522 496
201179 49832 46647 0328 7399 58370 75922 883
201278 57031 22747 3438 5589 92970 01221 298
201375 78935 71640 0738 85510 68066 93425 036
201470 03031 87538 1558 6018 55561 42923 320
201567 27637 47429 8028 20810 09059 06825 844
201666 80040 72426 0768 2929 99458 50830 730
201758 19236 84321 3498 41810 22049 77426 623

Tabell 3 
Innenlandske flyttinger. Mellom kommuner i alt

Innenlandske flyttinger. Mellom kommuner i alt
I altPer 1000 av middelfolkemengden
2008198 87741,7
2009200 49441,5
2010214 68543,9
2011226 36145,7
2012230 34345,9
2013234 79546,2
2014237 86146,3
2015245 73547,3
2016241 36246,1
2017248 52847,1

Tabell 4 
Innenlandsk innflytting, utflytting og nettoinnflytting. Utvalgte kommuner

Innenlandsk innflytting, utflytting og nettoinnflytting. Utvalgte kommuner
20172008 - 2017
InnflyttingUtflyttingNettoinnflyttingNettoinnflytting
Oslo kommune30 88333 259-2 376-7 268
Stavanger5 4146 028-614-7 244
Bergen9 83810 658-820-2 404
Trondheim (-2017)9 1998 4497504 255
Troms?3 1172 954163-487

Tabell 5 
Innenlandske flyttinger

Innenlandske flyttinger
AntallPer 1000 av middelfolkemengden
200720122017200720122017
1If?lge kommunegrensene vedkommende ?r
2Oslo og Akershus er her regnet som ett fylke
3Landsdeler: ?stlandet (?stfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark). Agder-Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og M?re og Romsdal). Tr?ndelag (Nord-Tr?ndelag og S?r-Tr?ndelag). Nord-Norge(Nordland, Troms Romsa og Finnmark Finnmárku)
4Akershus/Oslo (Akershus og Oslo). Hedmark/Oppland (Hedmark og Oppland). S?r-?stlandet (?stfold, Buskerud, Vestfold og Telemark). Agder-Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og M?re og Romsdal). Tr?ndelag (S?r-Tr?ndelag og Nord-Tr?ndelag). Nord-Norge (Nordland, Troms Romsa og Finnmark Finnmárku)
Mellom kommuner1210 679230 343248 52844,745,947,1
Mellom fylker2101 794110 128123 18021,621,923,3
Mellom fem landsdeler354 41858 26165 38811,611,612,4
Mellom sju landsdeler484 14690 784101 82217,918,119,3

Tabell 6 
Innenlandsk nettoinnflytting. Landsdeler

Innenlandsk nettoinnflytting. Landsdeler1
20172008 - 2017
1Landsdeler: Akershus/Oslo (Akershus og Oslo). Hedmark/Oppland (Hedmark og Oppland). S?r-?stlandet (?stfold, Buskerud, Vestfold og Telemark). Agder-Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og M?re og Romsdal). Tr?ndelag (S?r-Tr?ndelag og Nord-Tr?ndelag). Nord-Norge (Nordland, Troms Romsa og Finnmark Finnmárku)
Oslo og Akershus3 56828 815
Hedmark og Oppland448-3 332
S?r-?stlandet2 88422 720
Agder og Rogaland-1 242-5 424
Vestlandet-3 068-16 801
Tr?ndelag1051 903
Nord-Norge-2 695-27 881

Om statistikken

Statistikken viser st?rrelsen p? innvandringen til og utvandringen fra Norge, samt hvor mange som flytter innen og mellom norske kommuner. En person som flytter flere ganger i l?pet av ett ?r, regnes med tilsvarende antall ganger.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bosatt: Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret med virkning fra 1. februar 1980. 

Noen hovedpunkter fra registreringsreglene som forteller hvem som blir regnet som bosatt i Norge: Personer som kommer fra land utenfor Norden blir regnet som bosatt i Norge n?r dem tar opphold eller har tenkt ? bli her i minst 6 m?neder, selv om oppholdet her er midlertidig. Tilsvarende 6-m?nedersregel gjelder ved flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Ved flytting mellom Norge og et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne 6-m?nedersregelen, fordi landene har ulike tidsgrenser. For personer som kommer/flytter til Norge fra et annet nordisk land gjelder likevel 6-m?nedersregelen, ettersom bostedet blir avgjort etter reglene i innflyttingslandet, jf. en nordisk avtale om internordisk flytting datert 8. mai 1989. Denne avtalen avl?ste en liknende avtale fra 5. desember 1968.

Personer som oppholder seg p? Svalbard, Jan Mayen eller norske biland, og som ved utreisen var folkeregistrert i en norsk kommune, skal fremdeles regnes som bosatt i denne kommunen. Tilsvarende regel gjelder for personer p? den norske kontinentalsokkelen. Norsk personale ved norsk diplomati og konsulatvesen og norsk milit?rt personell som blir beordret til tjeneste i utlandet blir regnet som bosatt i Norge. Det samme gjelder husstandene deres. Utenlandsk personale ved utenlandsk diplomati og konsulatvesen og utenlandsk personell tilknytt NATO blir ikke regnet som bosatte i Norge. Det samme gjelder husstandene deres.

Hovedregelen for hvor i Norge en skal regnes som bosatt: der han/hun har sin regelmessige d?gnhvile. Dersom d?gnhvilen vekselsvis blir tatt p? to eller flere steder, skal en person regnes som bosatt der han/hun etter en samlet vurdering kan sies ? ha sitt mest faste tilholdssted. Ektefeller med felles hjem og personer som har felles hjem med barna sine, blir regnet som bosatte i dette hjemmet uten hensyn til hvor d?gnhvilen blir tatt. Enslige personer som tar utdanning i en annen kommune skal som hovedregel fremdeles bli regnet som bosatt der dem bodde f?r utdanningen startet (foreldrenes bosted). Tilsvarende registreringsprinsipp gjelder ogs? for vernepliktige under f?rstegangstjeneste, sivilarbeidere, personer i fengsel og personer innlagt p? sykehus. Personer som er innlagt eller plasserte i andre institusjoner eller i privat pleie, blir som hovedregel regnet som bosatt der oppholdet er tenkt ? vare, eller viser seg ? vare, i minst 6 m?neder. Fra og med mars 1987 til og med januar 1994 ble asyls?kere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor ogs? som bosatte i landet - selv om s?knaden om oppholdstillatelse ikke ble ferdig behandlet. F?r og etter denne perioden har bare asyls?kere med oppholdstillatelse blitt registrert som bosatte.

Innlyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalender?ret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med.

Nettoinnflytting: Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger.

Rate: Begivenheter i en periode dividert med folkemengde. Perioden er som oftest 1 ?r. I perioder p? 5 ?r publiseres tabellene med gjennomsnitt for 5-?rsperioden. Eks. Innenlandske flyttinger etter fem?rsaldersgrupper pr. 1000 middelfolkemengde i samme aldersgrupper.

Sentralitet: Sentralitet er en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulike kategorier. Det er fire hovedniv?er, kodet 3–0, alt etter reisetid til de forskjellige tettstedene. En kommune har sentralitet 3 n?r dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid til et tettsted med minimum 50 000 innbyggere (90 minutter fra Oslo). For ? f? sentralitet 3, m? tettstedet i tillegg fungere som regionsenter. Sentralitet 2 betyr at det er maksimalt 60 minutters reisetid til et tettsted med minimum 15 000 innbyggere; sentralitet 1 vil si at det er maksimalt 45 minutters reisetid til et tettsted med minimum 5 000 innbyggere. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kravene, f?r sentralitet 0. ”Mest sentrale kommuner” er sentralitet 3, ”noe sentrale kommuner” er sentralitet 2, ”mindre sentrale kommuner” er sentralitet 1 og ”minst sentrale kommuner” er sentralitet 0.

Standard klassifikasjoner

Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Standard for kommuneinndeling

Standard for bydelsinndeling

Standard for kommuneklassifisering

Standard for landsdelsinndeling

Standard for sentralitet

Standard for ?konomiske regioner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt niv?

Land, fylke og kommune.

Hyppighet og aktualitet

?rlig

Internasjonal rapportering

Rapportering til FN og Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Fil p? individniv? som blir bearbeidet og langtidslagret.

Bakgrunn

Form?l og historie

De historiske dataene om flyttinger gjelder bare utvandring til andre verdensdeler ("oversj?iske land") for ?rene 1825-1965. ?rlige totaltall for utvandrede er gitt i Historisk statistikk. Fra 1951 fikk vi en mer omfattende statistikk over flytting. Opprettelsen av folkeregistrene gjorde det mulig for Statistisk sentralbyr? ? utarbeide statistikk over flyttinger, b?de mellom norske kommuner og til og fra utlandet. Flytting er definert som skifte av bosted. Flytting innen kommunen er med i statistikken for f?rste gang i 1999. Tidligere er flyttinger innen kommunen ikke med. Statistikken over flyttinger er generelt noe mindre p?litelig enn statistikken over andre befolkningsendringer. P? grunn av manglende rapportering blir s?rlig tallene for flytting til utlandet for lave.

Brukere og bruksomr?der

Statistikken har et vidt spekter av brukere, som forskningsmilj? innen demografi og levek?r, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 p? ssb.no etter forh?ndsvarsling senest tre m?neder f?r i Statistikkalenderen. Dette er ett av de viktigste prinsippene i 北京比赛pk10开奖结果 for ? sikre likebehandling av brukere.

Sammenheng med annen statistikk

I statistikken Folkemengde og befolkningsendringar finnes kvartalsvise tall for flyttinger, men med f?rre variabler enn i denne statistikken. Landbakgrunn, fra- og tilflyttingsland, kj?nn, alder og siviltilstand er kun er tilgjengelig i statistikkbanktabellene tilh?rende den ?rlige flyttestatistikken du n? er inne p?.

Flyttinger inng?r i befolkningsregnskapet som en av komponentene til ? forst? endringene i folkemengden.

Flyttestatistikken som blant annet gir flyttinger til/fra Norge av utenlandske statsborgere i l?pet av ett ?r kan ha innvirkning p? tallet p? tildelinger av norske statsborgerskap sju ?r seinere.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2

E?S-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle flyttinger registrert i l?pet av ?ret mellom norske kommuner og mellom en norsk kommune og utlandet. En person som flytter flere ganger i kalender?ret, regnes med tilsvarende antall ganger. Flyttinger innenfor kommunene er med i statistikken for f?rste gang i 1999.

Fra 1998 omfatter statistikken i all hovedsak flyttinger som faktisk hendte i l?pet av ?ret. Flyttinger fra ?rene f?r 1998 er regnet med i 1998-tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars 1998 til og med 29. februar 2000, det vil si for sent til ? bli med i 1997-statistikken eller tidligere ?rganger.

I perioden 1985-1997 omfattet statistikken flyttinger som faktisk hadde skjedd i ?ret og i tillegg bare flyttinger fra det foreg?ende ?ret, dvs. de som ble registrert for sent til ? bli tatt med i statistikken.

Datakilder og utvalg

Flyttestatistikken bygger p? folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og seinere er basert p? Det sentrale folkeregisteret (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forl?peren til dette, Det sentrale personregisteret (DSP). Registeret ble bygget opp i ?rene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede f?dselsnummeret ble innf?rt som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrerer registeret, ble i 1991 overf?rt fra Statistisk sentralbyr? til Skattedirektoratet.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune v?rt et lokalt folkeregister som registrerer alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Fra 2005 ble arbeidsm?ten i folkeregistra endret, og det ble 97 st?rre registerenheter som dekker registreringen for flere kommuner i hvert fylke. Fra 2008 ble det opprettet noen f? regionkontor som tok over registreringen. Folkeregistrene f?r meldinger om f?dsler, d?dsfall, gifterm?l, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder.

Melding om innenlandske flyttinger er basert p? felles meldeplikt til folkeregisteret og posten. Flyttinger fra og til utlandet er basert p? meldeplikt til folkeregisteret i innflyttingskommunen, ved flytting til utlandet er det meldeplikt til fraflyttingskommunen. Melding om flytting skal gis av flytteren selv innen 8 dager etter at flyttingen fant sted. Dette gjelder ogs? ved flytting fra utlandet til en norsk kommune. Personer som forlater landet har plikt til ? varsle utflyttingskommunen. Flytting, s? vel fra som til utlandet skal meldes dersom personen "har til hensikt" at oppholdet skal vare i minst 6 m?neder.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregisteret gj?res delvis ved folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyr? av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkform?l i Statistisk sentralbyr?, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra januar 1998 er meldinger (elektroniske kopier) blitt overf?rt daglig fra DSF til 北京比赛pk10开奖结果, tidligere var det m?nedlige overf?ringer. F?r mai 1995 tok 北京比赛pk10开奖结果 imot meldingene p? magnetb?nd hver m?ned.

I tillegg til kontroller som blir utf?rt i DSF utf?rer 北京比赛pk10开奖结果 kontroller for statistiske form?l.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggj?re tall dersom f?rre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette medf?rer fare for identifisering, dvs. at tallet kan f?res tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Problemet med sm? tall under 3 l?ses p? to m?ter, enten ved ? undertrykke tallene i tabellene, eller ved ? tilfeldig avrunde sm? tall uten ? ?delegge viktige marginaler. Det siste gj?res ved at alle tall under 3 enten settes lik 0 eller 3, og i tillegg justeres andre tall minst mulig slik at bestemte egenskaper bevares i den opprinnelige tabellen. Det kan bety at summene i rader og kolonner bevares n?r sm? tall avrundes.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Siden det for ?rene 1960, 1970 og 1980 er en opphopning av flyttinger, er sammenlignbarheten ikke fullt s? god i disse ?rene som i de ?vrige ?rene. I 1998 ble omfanget av hvilke flyttinger som blir tatt med endret, dette f?rte til en ?kning p? utvandringer som kan ha betydning for sammenlignbarheten.

Dersom statistikken sammenlignes p? regionale niv?er over tid skal en v?re oppmerksom dersom det har v?rt sammensl?inger, delinger eller grensereguleringer av regionale enheter i tidsrommet.

N?yaktighet og p?litelighet

Feilkilder og usikkerhet

Flyttetallene for de f?rste ?rene meldingsrutinene var i bruk er de mest usikre. Tallene for ?rene 1960 og 1970 omfatter en rekke flyttinger over kommunegrensene som fant sted i foreg?ende ti?rsperiode, men som ikke ble oppdaget og registrert f?r folkeregistrene ble kontrollert mot folketellingene i henholdsvis 1960 og 1970. Dessuten viste det seg at en del personer som stod registrert som bosatte i Norge ved folketellingene, hadde flyttet fra landet. Dette er forklaringen p? en markert ?kning i tallet p? flyttinger disse to ?rene. En noe tilsvarende, men mindre opphopning av innenlandske flyttinger synes ? gjelde 1980. Det h?yere tallet dette ?ret skyldes trolig at flyttinger som fant sted tidligere ?r, ble meldt/registrert i 1980 selv om folketellingen var kontrollkilde.

Fra mars 1987 til januar 1994 bl