329196
/bank-og-finansmarked/statistikker/renter/maaned
329196
statistikk
2018-02-14T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
renter, Renter i banker og kredittforetak, rentesatser, utl?nsrente, innskuddsrente, rentemarginer, banker, kredittforetak, statlige l?neinstitutter, livsforsikringsselskaper, Statens pensjonskasseFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

Renter i banker og kredittforetak

本文地址:http://www.jsuj.com.cn/bank-og-finansmarked/statistikker/renter/maaned
文章摘要:Renter i banker og kredittforetak ,磨具交流四合一,音乐节拍遁逸无闷度身。

Publisering av rentestatistikken for januar og februar 2018 er utsatt til 5. juni 2018 grunnet en st?rre omlegging av statistikken.

Oppdatert

Neste oppdatering

N?kkeltall

2,42 %

renter p? nye utl?n med pant i bolig til husholdninger

Banker og kredittforetaks renter p? utl?n1
Desember 2017November 2017M?nedsendring
1Banker og kredittforetak i m?nedsutvalget
Renter, nye utl?n
Totale utl?n med pant i bolig til husholdninger2,422,45-0,03
Totale utl?n med pant i bolig, flytende rente2,422,45-0,03
Totale utl?n med pant i bolig, fast rente2,432,44-0,01
 
Renter, utest?ende utl?n
Totale utl?n med pant i bolig til husholdninger2,492,50-0,01
Totale utl?n med pant i bolig, flytende rente2,472,470,00
Totale utl?n med pant i bolig, fast rente2,872,840,03
 
Utl?nsmarginer
Nye totale utl?n med pant i bolig til husholdninger1,601,67-0,07
Utest?ende totale utl?n med pant i bolig til husholdninger1,671,72-0,05

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Banker og kredittforetaks utl?nsmarginer p? boligl?n til husholdningene.

Banker og kredittforetaks utl?nsmarginer p? boligl?n til husholdningene.1
Desember 2017November 2017M?nedsendring
1Banker og kredittforetak i m?nedsutvalget.
Rente, nye totale utl?n med pant i bolig2,422,45-0,03
- NIBOR0,820,780,04
=Utl?nsmargin, nye totale utl?n med pant i bolig1,601,67-0,07
 
Rente, nye nedbetalingsl?n med pant i bolig2,432,46-0,03
- NIBOR0,820,780,04
=Utl?nsmargin, nye nedbetalingsl?n med pant i bolig1,611,68-0,07
 
Rente, nye rammel?n med pant i bolig2,362,340,02
- NIBOR0,820,780,04
=Utl?nsmargin, nye rammel?n med pant i bolig1,541,56-0,02
 
Rente, totale utest?ende utl?n med pant i bolig2,492,50-0,01
- NIBOR0,820,780,04
=Utl?nsmargin, totale utest?ende l?n med pant i bolig1,671,72-0,05
 
Rente, utest?ende nedbetalingsl?n med pant i bolig2,482,49-0,01
- NIBOR0,820,780,04
=Utl?nsmargin, utest?ende nedbetalingsl?n med pant i bolig1,661,71-0,05
 
Rente, utest?ende rammel?n med pant i bolig2,522,520,00
- NIBOR0,820,780,04
=Utl?nsmargin, utest?ende rammel?n med pant i bolig1,701,74-0,04

Tabell 2 
Banker og kredittforetaks renter p? utl?n med pant i bolig til husholdningene

Banker og kredittforetaks renter p? utl?n med pant i bolig til husholdningene1
Desember 2017November 2017M?nedsendring
1Banker og kredittforetak i m?nedsutvalget.
Totale nye utl?n med pant i bolig2,422,45-0,03
Inntil 3 m?neder (flytende rente)2,422,45-0,03
Over 3 m?neder (fast rente)2,432,44-0,01
 
Nye rammel?n med pant i bolig2,362,340,02
 
Nye nedbetalingsl?n med pant i bolig2,432,46-0,03
Inntil 3 m?neder (flytende rente)2,432,46-0,03
Over 3 m?neder (fast rente)2,432,44-0,01
 
Totale utest?ende utl?n med pant i bolig2,492,50-0,01
Inntil 3 m?neder (flytende rente)2,472,470,00
Over 3 m?neder (fast rente)2,872,840,03
 
Utest?ende rammel?n med pant i bolig2,522,520,00
 
Utest?ende nedbetalingsl?n med pant i bolig2,492,50-0,01
Inntil 3 m?neder (flytende rente)2,472,470,00
Over 3 m?neder (fast rente)2,872,840,03

Tabell 3 
Rentesatser og rentebindingsandeler p? boligl?n til husholdningene, kvartalsvis totaltelling, i prosent.

Rentesatser og rentebindingsandeler p? boligl?n til husholdningene, kvartalsvis totaltelling, i prosent.1
4. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20173. kvartal 2017
RentesatsRentesatsAndelAndel
1Etter gjenv?rende bindingstid
2Rammel?n med pant i bolig er inkludert i flytende rente for totale boligl?n.
Totale boligl?n, banker, kredittforetak og statlige l?neinstitutt2,522,55100,0100,0
Inntil 3 m?neder (flytende rente)22,492,5293,192,3
Over 3 m?neder (fast rente)2,952,896,97,7
3-12 m?neder2,732,641,01,8
1 ?r - 3 ?r2,832,843,13,1
3 ?r - 5 ?r3,073,021,41,5
Over 5 ?r3,263,201,41,2
 
Totale boligl?n, banker og kredittforetak2,532,56100,0100,0
Inntil 3 m?neder (flytende rente)22,502,5393,993,2
Over 3 m?neder (fast rente)3,002,926,16,8
3-12 m?neder2,722,650,91,8
1 ?r - 3 ?r2,862,862,92,9
3 ?r - 5 ?r3,193,101,21,3
Over 5 ?r3,433,401,10,9
 
Nedbetalingsl?n med pant i bolig, banker og kredittforetak2,532,56100,0100,0
Inntil 3 m?neder (flytende rente)2,492,5392,591,6
Over 3 m?neder (fast rente)3,002,927,58,4
3-12 m?neder2,722,651,12,2
1 ?r - 3 ?r2,862,863,53,5
3 ?r - 5 ?r3,193,101,51,6
Over 5 ?r3,433,401,31,1
 
Nedbetalingsl?n med pant i bolig, statlige l?neinstitutt1,992,02100,0100,0
Inntil 3 m?neder (flytende rente)1,581,6061,160,2
Over 3 m?neder (fast rente)2,642,6838,939,8
3-12 m?neder2,832,564,24,1
1 ?r - 3 ?r2,522,6111,011,5
3 ?r - 5 ?r2,472,538,98,9
Over 5 ?r2,782,7814,815,3

Om statistikken

Statistikkens gir en oversikt over utl?ns- og innskuddsrenteniv?et i finansforetakene og fordeling av utl?nsrenter p? rentebindingstider. Statistikken omfatter m?nedlig statistikk for et utvalg av banker og kredittforetak. Kvartalsvis publiseres en totaltelling for alle finansforetak som ogs? omfatter utl?nsbel?p fordelt p? rentebinding.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ikke-bundne innskudd er innskudd som l?pende, eller etter en opprinnelig bindingstid p? maksimalt en m?ned, kan benyttes uten at det p?l?per gebyr utover vanlig transaksjonsgebyr.

Bundne innskudd er innskudd som ikke kan benyttes innen en m?ned uten at det p?l?per kostnader utover vanlig transaksjonsgebyr, og innskudd som m? benyttes til et forh?ndsbestemt form?l.

Rentemarginen i bankene beregnes som differansen mellom gjennomsnittlig rentesats p? utl?n og gjennomsnittlig rentesats p? innskudd. Innskuddsmarginen er differansen mellom 3 m?neders effektiv NIBOR og gjennomsnittlig renteniv? p? innskudd ved siste virkedag i perioden. Utl?nsmarginen er differansen mellom gjennomsnittlig rentesats p? utl?n og 3 m?neders effektiv NIBOR ved siste virkedag i perioden.

Provisjoner omfatter provisjoner knyttet til bevilgede rammel?n, utnyttelsesprovisjoner og l?pende administrasjonsgebyr. Engangsprovisjoner, etableringsgebyrer og termingebyrer er ikke med i rentestatistikken.

?Nye utl?n? omfatter alle finansielle avtaler der vilk?r og forutsetninger som p?virker renten bestemmes for f?rste gang. L?nebel?p som er kj?pt eller overf?rt fra andre l?ngivere skal ikke rapporteres som et nytt l?n dersom rente- og l?nebetingelsene ikke er endret. Det er hele det bevilgete/avtalte bel?pet med medf?lgende rentesats som skal rapporteres under kategorien nye l?n.

Med rentebindingstid menes tid fra rapporteringstidspunktet og frem til neste renteregulering. For utest?ende nedbetalingsl?n benyttes gjenv?rende rentebindingstid fra periodens slutt til neste renteregulering, for nye nedbetalingsl?n benyttes rentebindingstiden p? avtaletidspunktet for den nye l?neavtalen. Siden det ikke er mulig ? binde renten p? rammel?n, er disse utl?nene satt med flytende rente i tabellene.

Flytende rente er i rentestatistikken definert som utl?n med gjenv?rende rentebindingstid p? under 3 m?neder. Utl?n med fast rente er utl?n med gjenv?rende rentebinding p? mer enn 3 m?neder. Det er kun p? nedbetalingsl?nene det er mulig ? binde renta. Rammel?nene inng?r derfor i flytende bindingstid innenfor aggregatene totale utl?n og totale utl?n med pant i bolig.

Standard klassifikasjoner

L?ntaker og l?ngiver klassifiseres grovt etter institusjonell sektorgruppering, basert p? nasjonalregnskapets standard. Fra og med 1. kvartal 2012 ble sektorgrupperingen i rentestatistikken endret. Endringen kan medf?re brudd i statistikken da noen foretak har endret sektortilh?righet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansielle foretak

Regionalt niv?

Kun p? nasjonalt niv?.

Hyppighet og aktualitet

M?nedlig. Publiseres 4 uker etter referansem?neden og 6 uker etter utgangen av referansekvartalet.

Internasjonal rapportering

Enkelte av renteseriene rapporteres til Bank for International Settlements (BIS).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet er lagret i 北京比赛pk10开奖结果’s databaser.

Bakgrunn

Form?l og historie

Statistikkens form?l er ? gi en oversikt over utl?ns- og innskuddsrenteniv?et i finansinstitusjonene. Produksjon av kvartalsvis rentestatistikk startet i Norges Bank i 1979.Norges Bank hadde ansvaret for produksjonen rentestatistikken t.o.m. 2006 (unntak: 北京比赛pk10开奖结果 hadde ansvaret for renter for statlige l?neinstitutter t.o.m. 1996). F.o.m. 2007 overtok 北京比赛pk10开奖结果 ansvaret for produksjon og publisering av rentestatistikken.

F.o.m. 18. desember 2014 publiseres rentestatistikken m?nedlig. M?nedsseriene starter  i desember 2013. Samtidig skiftet statistikken navn fra ?Renter i  banker og andre finansforetak? til ?Renter i banker og kredittforetak?. Tabeller for et utvalg av banker og kredittforetak oppdateres m?nedlig, mens tabeller som omfatter data fra alle banker, kredittforetak, statlige l?neinstitutter og finansieringsselskaper oppdateres hvert kvartal. Den nye rentestatistikken omfatter ogs? renter p? nye utl?n, renter fordelt etter gjenv?rende rentebinding og renter p? utl?n fra finansieringsselskaper, mens renter p? utl?n fra livsforsikringsselskaper ikke lenger blir publisert.

Fra og med 16. februar 2015 publiseres ogs? utl?n fordelt p? gjenv?rende rentebindingstid i rentestatistikken. Rentebindingsstatistikk blir etter dette kun publisert i rentestatistikken, og den tidligere rentebindingsstatistikken blir ikke lenger oppdatert. 

Brukere og bruksomr?der

Brukere er bl.a. privatpersoner, advokater, finansinstitusjoner, offentlige etater og internasjonale organisasjoner. Den benyttes bl.a. til analyser av pengepolitikk og finansiell stabilitet, produksjon av nasjonalregnskapet og internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 p? ssb.no etter forh?ndsvarsling senest tre m?neder f?r i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Ingen.

Lovhjemmel

Rentestatistikken blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet med finansinstitusjoner av 7. desember 1956 nr. 1 (finanstilsynsloven). Rapporter fra statlige l?neinstitutter mv., blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyr? av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

E?S-referanse

Det er ingen EU-regulering for Norge. Men fra og med 3. kvartal 2014 produseres rentestatistikken etter tiln?rmet samme standard som kravene til den europeiske sentralbanken (ECB).

Produksjon

Omfang

M?nedsstatistikken omfatter veide gjennomsnittlige rentesatser (inklusive provisjoner) p? utest?ende utl?n og innskudd, renter p? nye utl?n samt utl?nsmarginer for et utvalg av banker og kredittforetak.

Kvartalstatistikken omfatter veide gjennomsnittlige rentesatser (inklusive provisjoner) og tilh?rende utl?nsbel?p p? utl?n fra alle banker, kredittforetak, statlige l?neinstitutter, og finansieringsselskaper. Kvartalsstatistikken omfatter ogs? veide gjennomsnittlige rentesatser p? innskudd i banker samt beregnede rentemarginer og innskudds- og utl?nsmarginer. Statistikken omfatter kun norske l?ntakere og utl?n i norske kroner.

De innrapporterte rentesatser og tilh?rende bel?p p? utl?n og innskudd er fordelt p? sektor og utl?ns-/innskuddstype. Utl?nstypene omfatter rammel?n med pant i bolig, kasse-/drifts- og brukskreditt, byggel?n, nedbetalingsl?n med pant i bolig og andre nedbetalingsl?n. Innskudd omfatter bundne innskudd og ikke-bundne innskudd.  

Utl?nsrenter og utl?nsbel?p  er ogs? fordelt p? gjenv?rende rentebindingstid (f.o.m. 4. kvartal 2013). Sektorene som er inkludert i rapporteringen, er kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger (herav l?nnstagere) i Norge i norske kroner. For nye utl?n omfatter rentestatistikken kun sektorene ikke-finansielle foretak og husholdninger.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for statistikken er offentlig regnskapsrapportering for banker og finansieringsforetak (ORBOF). I tillegg innhentes data fra Statens Pensjonskasse.

Rentestatistikken i kvartalsm?neder er basert p? totaltelling, mens m?nedlig rentestatistikk er basert p? et utvalg etter tilsvarende kriterier som benyttes av rapport?rer til den europeiske sentralbankens (ECB) statistikk. I henhold til disse kriteriene skal utvalget dekke minst 75 prosent av totale utl?n/innskudd til publikumssektorene og utgj?re minst 30 prosent av foretakene i populasjonen. Utvalget oppdateres hvert ?r i januar.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling 

Dataene for de finansielle foretakene som brukes i rentestatistikken, innrapporteres hver m?ned for utvalget og hvert kvartal for de mindre foretakene og Statens pensjonskasse.

Editering: Kontroll, gransking og endring av data

Rapport?rene f?r automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i 北京比赛pk10开奖结果 kan rapport?rene f? sp?rsm?l om ? kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapport?rene mottas fortl?pende. 

Beregninger

Alle rentesatsene i beregningene skal b?de for utest?ende beholdninger og nye utl?n, omregnes til hel?rlige, etterskuddsvise satser (prosent pro anno) f?r de gjennomsnittlige satsene for hver sektor beregnes.

Hel?rlig etterskuddsrente beregnes etter f?lgende formel:

orbofrent

 

 

 

 

For  utest?ende l?n og innskudd beregnes renten som et gjennomsnitt av rentene som er gjeldende ved utgangen av m?neden.

For nye l?n beregnes renten som et gjennomsnitt av de rentesatsene og bel?pene som opprinnelig avtales p? avtaletidspunktet.

Renter p? l?n fra L?nekassen, Husbanken og Statens pensjonskasse blir fra 1. mars 2016  fastsatt p? grunnlag av en gjennomsnittlig rente p? l?n med pant i bolig fra de 5 st?rste banken/kredittforetakene i lande. Basisrenten for flytende rente danner grunnlag for rentetilbud i Husbanken og L?nekassen. Fra basisrenten gj?res det et fast fratrekk for de ulike statsbankene. Statens Pensjonskasse sin flytende rente er basert p? normrenten, som er 0,15 prosentenheter lavere enn basisrenten. Husbanken har et fratrekk fra basisrenten p? 0,75 prosentpoeng. Fra januar 2017 ble fratrekket fra basisrenten i L?nekassa redusert fra 0,50 til 0,15 prosentpoeng. F?r mars 2016 ble utl?nsrentene i Husbanken og L?nekassen fastsatt p? grunnlag av renter p? norske statspapirer.

Statlige l?neinstitutter har en st?rre andel l?n med fast rente enn banker og kredittforetak. Det vil derfor kunne ta lengre tid f?r endringer i Norges Banks styringsrente resulterer i tilsvarende endringer i de beregnede gjennomsnittlige utl?nsrenter for statlige l?neinstitutter enn for banker og kredittforetak.

Endringer i beregnede renter for statlige l?neinstitutter kan ogs? skyldes endringer i andel rentefrie studiel?n. Rentefrie studiel?n utgj?r i gjennomsnitt ca. 30 prosent av L?nekassas utl?n, og andelen ?ker fra desember til september. Renter publiseres n? kun inklusive rentefrie studiel?n. Frem til 2. kvartal 2013 ble ogs? renter p? utl?n eksklusive rentefrie studiel?n publisert, og disse rentene er noe h?yere enn renter p? utl?n i alt.  

                                                                                                                                                                                        

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Rentedata blir ikke offentliggjort dersom f?rre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen. Unntak: Utl?n med pant i bolig fra statlige l?neinstitutter omfatter bare 2 enheter . Videre har 北京比赛pk10开奖结果 innhentet tillatelse til ? publisere renter for Statens pensjonkasse separat.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra april 2015 ble det innf?rt en ny innskuddsklassifikasjon i rapporteringen fra banker. Dette gir et brudd i tidsserien for detaljerte innskuddsserier i rentestatistikken. De totale innskuddsseriene er ikke p?virket av endringen. Bakgrunnen for omleggingen er en tilpasning av pengemengdestatistikken til den europeiske sentralbankens (ECB) definisjoner, for mer informasjon se Pengemengdestatistikken.

Data for utl?n etter rentebinding i rentestatistikken er ikke direkte sammenlignbare med den gamle rentebindingsstatistikken (http://www.jsuj.com.cn/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur)som ble publisert t.o.m. 4. kvartal 2014. Det skyldes bl.a. at utl?n i utenlandsk valuta ikke inng?r i den nye rentebindingsstatistikken og at det benyttes andre intervaller for rentebinding (se tabell).

Tidligere rentebindings-
statistikk (t.o.m. 4. kvartal 2014)
 
Rentestatistikken (f.o.m. 4. kvartal 2013)
Ingen rentebinding Inntil 3 m?neder, flytende rente
T.o.m. 1 m?ned  
Fra 1 m?ned t.o.m. 3 m?neder  
Fra 3 m?neder t.o.m. 1 ?r Fra 3 m?neder t.o.m. 1 ?r
Fra 1 ?r t.o.m. 5 ?r   Fra 1 ?r t.o.m. 3 ?r
  Fra 3 ?r t.o.m. 5 ?r
Over 5 ?r Over 5 ?r

Fra og med 4. kvartal 2013 inneholder rentestatistikken data for finansieringsselskaper, mens livsforsikringsselskapene er tatt ut av statistikken. Renter p? utl?n fra livsforsikringsselskaper  finnes i avsluttet tabell 07045 t.o.m. 2. kvartal 2014 og t.o.m. 3. kvartal 2013 i tabell 07200. Samlede utl?nsrenter for ?finansinstitusjonene i alt? (Totalt eksklusive Statens pensjonskassei tabell 07200 og 10648 og avsluttet tabell 07045) er derfor ikke direkte sammenlignbare f?r og etter 4. kvartal 2013. Det er s?rlig innenfor andre nedbetalingsl?n og kasse-, drifts- og brukskreditt rentesatsene er p?virket av endringen.

Fra utgangangen av 1979 t.o.m. utgangen av 2005 ble det publisert renter p? utl?n i alt og renter p? utl?n eksklusive ?nullstilte utl?n? (se ?Definisjoner?). Men etter opph?ret av tapsforskriften f.o.m. 1/1 2006 og t.o.m 2. kvartal 2013 ble det ikke publisert renter p? utl?n eksklusive nullstilte utl?n. Det var liten forskjell p? rentene p? utl?n i alt og renter p? utl?n eksklusive nullstilte utl?n. T.o.m. 3. kvartal 2001 var ogs? spesifiserte tapsavsetninger trukket fra utl?nsbel?pet i beregningen, mens data f.o.m. 4. kvartal 2001 var f?r tapsavsetninger var fratrukket (dvs. brutto).

Som en tilpasning til ECB’s standard er imidlertid utl?n med lav rente som f?lge av tap/mislighold holdt utenfor beregningen av de gjennomsnittlige utl?nsrentene fra og med 3. kvartal 2013 selv om disse bel?pene er sm?, og endringen har liten p?virkning p? rentestatistikken.

Endring i noen rapport?rers beregningsmetoder for kasse- drifts- og brukskreditt bidrar dessuten til ?kte renter fra og med 3. kvartal 2013.

Etter at det i juni 2007 ble det ?pnet for ? utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge, har kredittforetakenes andel av totale utl?n med pant i bolig ?kt betydelig. I juni 2007 hadde kredittforetakene 6 % av utl?n med pant i bolig til husholdninger fra banker og kredittforetak. Siden slutten av 2011 har kredittforetakene hatt st?rre utl?n med pant i bolig enn banker. Overf?ringen av utl?nsportef?ljer fra banker til kredittforetak har bidratt til ? heve den gjennomsnittlige utl?nsrenten i bankene og dermed ogs? bankenes rentemarginer. ?rsaken er at det i hovedsak er utl?n med h?y grad av sikkerhet, og dermed lavere rente, som overf?res fra banker til kredittforetak.

 

Nullstilte utl?n var t.o.m. 3. kvartal 2001 kun utl?n der beregning og eventuell kapitalisering av renter er stanset, f.eks. som f?lge av mislighold eller at l?nene var tapsutsatte, og kunne i beregningene ha null i rente- og provisjonssats. F.o.m. 4. kvartal 2001 omfattet nullstilte utl?n i rentestatistikken ogs? utl?n som er gitt med 0 i rentesats.

 

F.o.m. 2. kvartal 2001 og til i dag ble statistikken for innskuddsrenter tilpasset nye spesifikasjoner i bankenes m?nedsbalanse. Innskuddene ble da inndelt i innskudd p? transaksjonskonti og andre innskudd. Inndelingen etter ordin?re og spesielle vilk?r, og etter anfordring og tid utgikk samtidig. En annen endring var at renter rapporteres p? brutto utl?n (dvs. inklusive tapsavsetninger). I 1. kvartal 1996 ble renter p? kortsiktige utl?n (dvs. med l?petid mindre eller lik ett ?r) og mellomlange og langsiktige l?n (l?petid over ett ?r) erstattet av data for renter p? andre nedbetalingsl?n og utl?n med pant i bolig.

F?r 1. kvartal 1988 omfattet rentestatistikken for innskudd ogs? innskudd fra stats- og trygdeforvaltningen, Postgiro og Postsparebanken, private kredittforetak og finansieringsselskap, forsikringsselskap og fra andre utenlandske sektor enn banker.

For perioden 4. kvartal 1979 til 1. kvartal 1986 var satsene for renter p? utl?n og renter p? innskudd i alt i bankene beregnet ved ? kombinere opplysningene fra den ?rlige rentestatistikken, som gir gjennomsnittsrenter ved utgangen av hvert ?r, med data fra kvartalsrentestatistikken, som ga h?yeste og laveste sats p? nye utl?n. F.o.m. 2. kvartal 1986 er kilden kvartalsvis rentestatistikk, med unntak for 4. kvartal 1986 og 4. kvartal 1987 da dataene er hentet fra ?rsrentestatistikken.

N?yaktighet og p?litelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feilkildene til rentestatistikken er i hovedsak feil i grunndata som er innrapportert til finansmarkedsstatistikken.

For  beregnede rentesatser for utvalget er avviket normalt mindre enn 0,1 prosentpoeng fra tilsvarende beregnede renter for utest?ende l?n og innskudd for hele populasjonen (totaltellingen). Men for noen detaljerte serier og serier med h?ye rentesatser kan det v?re st?rre differanser i prosentpoeng enn 0,1 prosentpoeng mellom utvalget og totaltellingen. Nye l?n rapporteres bare for utvalget, s? avvik kan ikke m?les mot totaltellingen.

Revisjon

Statistikken publiseres med forel?pige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har sl?tt av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding p? informasjon@ssb.no.

Send e-post til 北京比赛pk10开奖结果