343401
/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse
343401
statistikk
2018-06-19T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
banker, Banker og kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige l?neinstitutter, utl?n, innskudd, finansiering, boligl?n, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, l?ntakereFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

本文地址://www.jsuj.com.cn/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse
文章摘要:Banker og kredittforetak ,汲深绠短北邮进兵,买办神学家两重性。

Vi har f?tt henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for ? v?re 北京比赛pk10开奖结果. De har f?tt e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyr? og vi oppfordrer alle til ? slette den.

Banker og kredittforetak

Det er foretatt en st?rre omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018, og det er fortsatt noe usikkerhet i kvaliteten av dataene fra dette tidspunktet. For mer informasjon, se Omlegging av bankstatistikken.

Oppdatert

Neste oppdatering

N?kkeltall

1 210

milliarder kroner i innskudd fra husholdninger, april 2018

Utvalgte tall. Millioner kroner.
April 2017April 2018
Banker
Utl?n til husholdninger1 352 1791 466 437
Utl?n til industrien64 28170 778
Innskudd fra husholdninger1 156 2441 210 000
Kredittforetak
Utl?n til husholdninger1 349 3721 414 402
Utl?n til industrien9811 098
Statlige l?neinstitutt
Utl?n til husholdninger229 621238 975
Utl?n til industrien1 7281 619

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Banker. Utl?n etter n?ring. Millioner kroner

Banker. Utl?n etter n?ring. Millioner kroner
Januar 2018Februar 2018Mars 2018April 2018
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innf?rt ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av n?ringen ?Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass? g?r over til n?ringen ?Bergverksdrift og utvinning?, i tillegg g?r deler av n?ringen ?Utenriks sj?fart og r?rtransport? over til ?Transport ellers og lagring?. Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle n?ringer1 294 1791 309 8191 315 5761 330 449
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester47 55546 01946 35646 952
Skogbruk og tilknyttede tjenester3 0453 0193 0813 147
Fiske og fangst29 48729 59029 77430 290
Fiskeoppdrett og klekkerier18 85019 09519 62819 861
Bergverksdrift og utvinning113 63313 74412 90313 125
Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass13 5393 5023 6644 099
Utvinning av r?olje og naturgass15 55216 94416 42615 451
Industri67 94071 41470 50570 778
Bygging av skip og b?ter8 8308 2608 6668 925
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning38 01439 36640 38941 266
Vannforsyning, avl?ps- og renovasjonsvirksomhet3 1953 6493 4743 662
Utvikling av byggeprosjekter101 496102 665105 600107 236
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers41 96241 92542 01543 552
Varehandel, reparasjon av motorvogner65 50469 21668 56070 386
Utenriks sj?fart og r?rtransport155 76156 49057 14957 643
Transport ellers og lagring163 77265 04062 55863 783
Overnattings - og serveringsvirksomhet14 16114 27814 43314 588
Informasjon og kommunikasjon18 95818 91719 08519 235
Omsetning og drift av fast eiendom546 212551 657557 049560 736
Faglig og finansiell tjenesteyting63 41560 54259 79060 848
Forretningsmessig tjenesteyting32 03633 08832 83034 402
Tjenesteytende n?ringer ellers41 26141 39941 64040 480

Tabell 2 
Kredittforetak. Utl?n etter n?ring. Millioner kroner

Kredittforetak. Utl?n etter n?ring. Millioner kroner
Januar 2018Februar 2018Mars 2018April 2018
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innf?rt ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av n?ringen ?Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass? g?r over til n?ringen ?Bergverksdrift og utvinning?, i tillegg g?r deler av n?ringen ?Utenriks sj?fart og r?rtransport? over til ?Transport ellers og lagring?. Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle n?ringer170 132170 458170 931169 287
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester2 1682 1932 1952 227
Skogbruk og tilknyttede tjenester232233237252
Fiske og fangst190190185187
Fiskeoppdrett og klekkerier462479490502
Bergverksdrift og utvinning179869699
Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass154535251
Utvinning av r?olje og naturgass1111
Industri1 0791 0901 0851 098
Bygging av skip og b?ter55555354
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning181180180195
Vannforsyning, avl?ps- og renovasjonsvirksomhet5 4585 4695 4885 533
Utvikling av byggeprosjekter3 2453 2953 3643 325
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers4 2494 2504 3214 325
Varehandel, reparasjon av motorvogner2 0992 1092 1232 123
Utenriks sj?fart og r?rtransport14 9125 4145 1895 209
Transport ellers og lagring136 86536 65936 62636 346
Overnattings - og serveringsvirksomhet826836842853
Informasjon og kommunikasjon732773781782
Omsetning og drift av fast eiendom91 01390 72891 52289 958
Faglig og finansiell tjenesteyting3 4993 6233 6213 665
Forretningsmessig tjenesteyting6 2366 2606 0996 144
Tjenesteytende n?ringer ellers6 4966 4846 3826 358

Tabell 3 
Statlige l?neinstitutter. Utl?n etter n?ring. Millioner kroner

Statlige l?neinstitutter. Utl?n etter n?ring. Millioner kroner
Januar 2018Februar 2018Mars 2018April 2018
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innf?rt ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av n?ringen ?Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass? g?r over til n?ringen ?Bergverksdrift og utvinning?, i tillegg g?r deler av n?ringen ?Utenriks sj?fart og r?rtransport? over til ?Transport ellers og lagring?. Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle n?ringer78 30581 51580 58580 628
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester4 5535 5104 5184 489
Skogbruk og tilknyttede tjenester82859597
Fiske og fangst5 0395 4946 2766 290
Fiskeoppdrett og klekkerier248301346416
Bergverksdrift og utvinning11601602735
Tjenester tilknyttet utvinning av r?olje og naturgass15-21-7
Utvinning av r?olje og naturgass762....
Industri2 3742 9651 7431 619
Bygging av skip og b?ter13552150261
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning153156145144
Vannforsyning, avl?ps- og renovasjonsvirksomhet10710733
Utvikling av byggeprosjekter1 6611 6771 7481 755
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers538547566568
Varehandel, reparasjon av motorvogner209309183189
Utenriks sj?fart og r?rtransport1236381227226
Transport ellers og lagring1436686495492
Overnattings - og serveringsvirksomhet9579581 1041 102
Informasjon og kommunikasjon351347475495
Omsetning og drift av fast eiendom42 17042 31643 11543 044
Faglig og finansiell tjenesteyting1 0421 1381 2021 200
Forretningsmessig tjenesteyting107104147147
Tjenesteytende n?ringer ellers17 73518 16218 02018 060

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige l?neinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utl?n og innskudd er fordelt p? sektor, n?ring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, m?ned og ?r
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (m?ned og ?r). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i l?pet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra ?rsskiftet.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, n?ring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler p? slike grupper er utl?n, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
L?ntaker og l?ngiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert p? nasjonalregnskapets regelverk. Se spesifikasjonssidene som rapport?rene bruker vedr?rende:
Sektorgruppering

Debitor- og kreditorn?ring (i balanseregnskapet)
Basert p? regelverket i n?ringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors n?ringstilh?righet. N?ringsgruppering er beskrevet p? spesifikasjonssidene:
N?ringsgruppering

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader artsinndeles basert p? nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel p? dette.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansielle foretak

Regionalt niv?

Hele landet.

Hyppighet og aktualitet

M?nedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og ?rlig aggregerte fylkesfordelte utl?n og innskudd 6 m?neder etter rapportperioden.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Form?l og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsunderlag b?de for penge- og kredittpolitikken og grunnlag for den offisielle statistikken samt inng?r i kredittindikator og pengemengde. Dataene inng?r som sentral datakilde i nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyr? og delvis Norges Bank.

Brukere og bruksomr?der

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. Viktigste brukere utover 北京比赛pk10开奖结果 er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansn?ringen og media. I tillegg inng?r statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper samt i internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert p? retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er ogs? tilpasset flere av de oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige l?neinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyr? av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

E?S-referanse

F?lgende er relevant for statistikken:

R?dsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

R?dsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til ? starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og r?dsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
R?dsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
R?dsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
R?dsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
R?dsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger p? balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige l?neinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene p? nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert p? avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert p? totaltelling.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyr? samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapport?rene f?r automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyr? kan rapport?rene f? sp?rsm?l om ? kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapport?rene mottas fortl?pende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert p? gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner og portef?ljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan ogs? f?re til brudd i tidsseriene. Endring i sektor- og n?ringsstandarder kan ogs? p?virke tidsserier; i mars 2012 ble ny sektorstandard innf?rt og det f?rte til noen endringer av sektor for flere foretakstyper.

IFRS
Innf?ring av regnskapsstandarden IFRS har f?rt til, og vil f?re til mindre brudd i tidsseriene fremover n?r flere selskaper legger om til denne standarden. Fra 2009 kan selskapene rapportere etter IFRS-reglene (fullt ut eller forenklet), mens andre selskaper fortsatt kan nytte NGAAP. Innf?ringen av IFRS, der virkelig verdi (markedsverdi) i mye st?rre grad blir benyttet i regnskapet, medf?rer st?rre fluktuasjoner i balanse- og resultatregnskapsdataene enn tidligere.

Utl?nsforskriften
Utl?nsforskriften tr?dte i kraft 1.januar 2005 og f?rte til en mindre endring i m?lingen av verdien p? utl?n og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utl?n og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og p?virker utl?nstidsseriene i begrenset grad. Det var ogs? et brudd i tidsserien for l?n i 1992 p? grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres l?pende i statistikken og det p?virker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammel?n med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og f?rte til en reduksjon i nedbetalingsl?n med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkj?p, fusjoner og fisjoner hvert ?r. Mange slike endringer har liten betydning for statistikken, mens andre medf?rer betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene f?rer til st?rre brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tr?d med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til ? f?lge. Dette medf?rer et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er n? flyttet over til finansielle foretak. Utl?n til disse foretakene skal ikke lenger n?ringsfordeles og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utl?n etter n?ring. Det er s?rlig n?ringen faglig og finansiell tjenesteyting som er p?virket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne n?ringen.

Nye n?ringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk n?ringsstandard innf?rt i finansstatistikken. Endringen ?kte muligheten for ? f?lge utl?nsutviklingen i viktige enkeltn?ringer, men f?rte ogs? til brudd i tidsseriene for utl?n etter l?ntakern?ring. Dette gj?r at sammenligninger av n?ringsfordelte utl?n f?r og etter mai 2009 p? m?nedsbasis, og f?r og etter mai 2010 p? ?rsbasis, er vanskelig for flere n?ringer.

Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det ?pnet for ? utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse best?ende av offentlige l?n, utl?n med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett f?r annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boligl?nsportef?lje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til ? sette i verk en ordning der staten l?ner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot, OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til ? utstede OMF.

 

Etter ?pningen for ? utstede obligasjoner med fortrinnrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og st?rre l?neportef?ljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak

 

N?yaktighet og p?litelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapport?renes regnskaper

*Feil ved overf?ring av data fra institusjonenes prim?rregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapport?rene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokf?ringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utf?rte oppgaver fra rapport?rene

*Bearbeidingsfeil

P? grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som forel?pige frem til neste ?rs data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste ?r kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Revisjon

Statistikken publiseres med forel?pige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Fant du det du lette etter?

Du har sl?tt av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding p? informasjon@ssb.no.

Send e-post til 北京比赛pk10开奖结果