287388
/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned
287388
statistikk
2018-01-03T08:00:00.000Z
Arbeid og l?nn;Arbeid og l?nn
no
akumnd, Arbeidskraftunders?kinga, sesongjusterte tal, AKU, arbeidsmarknad, sysselsette, arbeidslause, yrkesaktive, utf?rde vekeverk, arbeidsstyrkenSysselsetting, Arbeidsledighet, Arbeid og l?nn
true

Arbeidskraftunders?kinga, sesongjusterte tal

本文地址:http://www.jsuj.com.cn/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned
文章摘要:Arbeidskraftunders?kinga, sesongjusterte tal ,卡梅隆抛锚鱼水深情,钩住复苏周波。

Oppdatert

Neste oppdatering

N?kkeltall

4,0 %

arbeidslause personar i prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert) i oktober (gjennomsnitt av september-november)

Arbeidsl?yse og sysselsetting for personar 15-74 ?r. Sesongjusterte tal
Endring
Oktober 20171Juli 2017 - Oktober 2017
13-m?nadersgjennomsnitt med namnet til midtarste m?naden i perioden.
Arbeidslause personar111 000-3 000
I prosent av arbeidsstyrken4,0-0,1
 
Sysselsette personar2 659 0006 000
I prosent av befolkninga66,90,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Sysselsetting og arbeidsl?yse for personar 15-74 ?r. Sesongjusterte tal, trem?nadars glidande gjennomsnitt. Absolutte tal i 1000 og i prosent

Sysselsetting og arbeidsl?yse for personar 15-74 ?r. Sesongjusterte tal, trem?nadars glidande gjennomsnitt. Absolutte tal i 1000 og i prosent
Personar, ikkje sesongjustertArbeidsstyrkenArbeidsstyrken i prosent av befolkningaSysselsetteSysselsette i prosent av befolkningaArbeidslause (AKU)Arbeidslause (AKU) i prosent av arbeidsstyrkenRegistrerte arbeidslause (NAV)1Registrerte arbeidslause + tiltak (NAV)1
1Desse variablane er reine m?nadsvise tal, og ikkje trem?naders glidande gjennomsnitt.
Oktober 20143 8662 73770,82 63268,11053,87686
November 20143 8712 75671,22 65268,51043,87687
Desember 20143 8742 76471,42 65868,61063,87587
Januar 20153 8772 76771,42 65668,51104,07687
Februar 20153 8802 76071,12 64668,21144,17788
Mars 20153 8832 76071,12 64568,11154,27889
April 20153 8872 76671,22 65068,21174,27990
Mai 20153 8902 77471,32 65568,31184,37990
Juni 20153 8932 77471,22 65268,11224,48092
Juli 20153 8962 77071,12 65168,01194,38195
August 20153 9002 77971,22 65368,01264,58296
September 20153 9042 77471,02 64567,81284,68397
Oktober 20153 9092 77971,12 65067,81294,78498
November 20153 9132 77771,02 64867,71284,68499
Desember 20153 9162 79171,32 66468,01284,68499
Januar 20163 9182 79771,42 66368,01344,885101
Februar 20163 9212 79271,22 66167,91314,786101
Mars 20163 9242 78270,92 65267,61304,786101
April 20163 9262 77670,72 64967,51284,684100
Mai 20163 9292 77170,52 64067,21314,785101
Juni 20163 9322 77870,62 64567,31334,884102
Juli 20163 9362 78770,82 64967,31384,984102
August 20163 9392 78870,82 65267,31364,982101
September 20163 9422 79370,82 65867,41354,882101
Oktober 20163 9452 78270,52 64967,21334,882101
November 20163 9482 76770,12 63766,81314,783102
Desember 20163 9502 76169,92 63966,81224,482101
Januar 20173 9532 75569,72 63966,81164,281100
Februar 20173 9552 76770,02 64866,91204,38099
Mars 20173 9572 77170,02 64766,91244,57898
April 20173 9592 77170,02 64666,81254,57797
Mai 20173 9612 77270,02 65267,01194,37595
Juni 20173 9642 76469,72 64666,81184,37494
Juli 20173 9672 76869,82 65366,91154,17393
August 20173 9692 76669,72 65366,81144,17292
September 20173 9722 76669,62 65566,91114,07291
Oktober 20173 9742 77069,72 65966,91114,07089
November 2017..............6987

Om statistikken

Dei sesongjusterte tala fr? Arbeidskraftunders?kinga gir informasjon om utviklinga i sysselsetting og arbeidsl?yse. For ? redusere utvalsusikkerheita er tala gjennomsnitt av tre m?nader. Endringstala blir derfor rekna ut fr? tala som er publisert tre m?nader tidlegare. Statistikken kjem ut kvar m?nad.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Ved val av sentrale omgrep og definisjonar har Statistisk sentralbyr? (北京比赛pk10开奖结果) lagt vekt p? ? f?lgje dei anbefalingane som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarknadsstatistikk. I E?S-samarbeidet er det gjort presiseringar av ILO-anbefalinga.

Personar over ein viss alder skal bli klassifiserte etter deira tilknyting til arbeidsmarknaden i l?pet av ein spesifisert, kort periode, anten ei veke eller ein dag. For den norske AKU har 北京比赛pk10开奖结果 vald tidsperioden ei veke (referanseveka) som referanse for opplysningar om dei personane som inng?r i utvalet.

Sysselsette er personar i alderen 15-74 ?r som utf?rte inntektsgjevande arbeid i minst ein time i referanseveka, i tillegg til personar som har eit slikt arbeid, men som var mellombels fr?verande pga. sjukdom, ferie, l?na permisjon e.l. Personar som er inne til f?rstegangs milit?rteneste vert rekna som sysselsette. Personar p? sysselsettingstiltak med l?n fr? arbeidsgjevar blir óg klassifiserte som sysselsette, til skilnad fr? deltakarar p? andre typar tiltak (kvalifiseringstiltak) der det berre blir utbetalt kursst?nad e.l. Ufrivillig heilt permitterte, med samanhengande varigheit p? inntil 3 m?nader, blir rekna som sysselsette, midlertidig fr?verande.

Arbeidslause er personar utan inntektsgivande arbeid som pr?vde ? skaffe seg slikt arbeid i dei siste fire vekene, og som kunne ha teke p? seg arbeid innan to veker. Ufrivillig heilt permitterte blir rekna som arbeidslause etter ei samanhengande varigheit p? tre m?nader eller meir.

Arbeidsstyrken er summen av dei sysselsette og dei arbeidslause, dvs. personar med tilknyting til arbeidsmarknaden (blir ofte omtalt som dei yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) blir berekna i forhold til befolkninga i den aktuelle aldersgruppa.

Utf?rte timeverk/faktisk arbeidstid omfattar alle timeverk utf?rt i inntektsgjevande arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid, og eksklusive fr?ver pga. ferie, sjukdom, permisjon, arbeidskonfliktar o.l.

Alder
Fra 2006 ble definisjonen endret fra alder ved utgangen av ?ret til alder p? referansetidspunktet for AKU. Form?let med endringa var i f?rste rekke ? kome i samsvar med praksis i andre land. Samtidig blei nedre aldersgrense for ? vere med i AKU senka fr? 16 til 15 ?r.

Registrerte heilt arbeidslause er arbeidsf?re personar som s?ker inntektsgjevande arbeid gjennom NAV, og som er disponible for arbeid. I tillegg m? vedkommande ha vore utan inntektsgjevande arbeid dei siste to vekene.

Ordin?re tiltaksdeltakarar er arbeidss?kjarar som p? referansetidspunktet deltar i eit tiltak retta mot ordin?re arbeidss?kjarar.

Standard klassifikasjonar

Ikkje relevant.

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Arbeidskraftunders?kinga, sesongjusterte tal
Emne: Arbeid og l?nn

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Regionalt niv?

Nasjonalt

Kor ofte og aktualitet

Frekvens: M?nadsvise tal Aktualitet: Det blir gjort kontinuerlege unders?kingar i AKU, dvs. at alle ?rets veker blir kartlagde. Dei sesongjusterte AKU-tala blir publiserte normalt 4 veker etter utl?pet av den aktuelle m?naden. Sidan det blir gjort ei glatting av tidsserien (trem?naders glidande sentrerte gjennomsnitt), vil tala i praksis bli presenterte med ein m?nads tidslag. Oversikt over publiseringsdatoar for dei n?raste 4 m?nadene finst i statistikkalenderen.

Internasjonal rapportering

Ved kvar publisering blir tal for arbeidsl?yse og sysselsetting sende til Eurostat (ujusterte og sesongjusterte tal, i tillegg til trendtal, fordelte p? aldersgrupper og kj?nn)

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Grunnfiler blir lagra permanent

Bakgrunn

F?rem?l og historie

F?rem?let med dei sesongjusterte AKU-tala er ? gi informasjon om utviklinga i sysselsetting og arbeidsl?yse p? kort og lang sikt.

Brukarar og bruksomr?de

I tillegg til ? gi styresmaktene og andre interesserte informasjon om stoda og utviklinga p? arbeidsmarknaden, skal AKU tene som grunnlag for prognosar og utreiingar, og gi arbeidsmarknadsforskinga statistisk materiale. Viktige brukarar er Finansdepartementet og dei ulike fagdepartementa, Noregs Bank, NAV, forskings- og utgreiingsinstitusjonar, fag- og n?ringsorganisasjonar, internasjonale organisasjonar, i tillegg til media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk f?r den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 p? ssb.no etter f?rehandsvarsling seinast tre m?nader f?r i Statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i 北京比赛pk10开奖结果 for ? sikre likebehandling av brukarane.

Sj? Prinsipper for likebehandling for meir informasjon.

Samanheng med annan statistikk

北京比赛pk10开奖结果 publiserer ein statistikk over registrerte arbeidslause og personar p? arbeidsmarknadstiltak som blir utarbeida p? grunnlag av NAV sitt arbeidss?kjarregister (ARENA). Arbeidslause, slik AKU m?ler dei, m? ikkje forvekslast med dei registrerte arbeidslause. Tala fr? AKU inkluderer ogs? arbeidslause som ikkje registrerer seg hos NAV, og nokre av dei som g?r p? arbeidsmarknadstiltak. P? den andre sida blir ein del av dei registrerte arbeidslause ikkje klassifiserte som arbeidslause i AKU (p? grunnlag av sp?rsm?l om s?king etter arbeid og tilgjenge til arbeidsmarknaden). Dette gjeld s?rleg eldre personar med lange arbeidsl?yseperiodar.

AKU dekkjer berre dei som er registrerte som busette i folkeregisteret. Personar som til d?mes arbeider i Noreg utan ? vere busette her, eller som reknar med ? vere busette mindre enn seks m?nader, er derfor ikkje med i talet p? sysselsette i AKU. Om desse mister arbeidet, vil AKU derfor ikkje vise fall i sysselsettinga eller auke i arbeidsl?ysa. I nasjonalrekneskapstala (NR) vert derimot sysselsette som ikkje er busette, rekna med i talet p? sysselsette, s? lenge dei arbeider ved ei verksemd i Noreg. I tillegg blir tal for sysselsette og arbeidslause som ikkje er busette i Noreg, ?rleg publisert i ein eigen statistikk, sj? sysselsette og arbeidslause p? korttidsopphald .

Lovheimel

Statistikklova §§2-1, 2-2 og 2-3

E?S-referanse

R?dsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, og dessutan Kommisjonsforordning nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU skal dekkje personar i alderen 15-74 ?r busette i Noreg. Alder er definert p? referansetidspunktet for unders?kinga. Busett er definert som ? ha opphald i landet p? minst eit halvt ?r.

Utvalet blir trekt fr? Det sentrale folkeregisteret, som er det offisielle registeret for busette i Noreg. Andre personar som oppheld seg i landet, kan derfor ikkje bli trekt ut i AKU. Unders?kinga dekkjer difor ikkje sysselsette i Noreg som pendlar inn fr? utlandet, eller som har opphald i landet p? mindre enn eit halvt ?r.

Datakjelder og utval

Hovudkjelda for AKU er data fr? kontinuerlige intervjuunders?kingar kopla til registerdata. Dei sesongjusterte tala over registrerte arbeidslause og ordin?re tiltaksdeltakarar blir lagde p? bakgrunn av datamateriale innhenta fr? NAV sitt saksbehandlarsystem, ARENA.

P? grunnlag av Det sentrale folkeregisteret blir det gjort ei tilfeldig trekking av familieeiningar som til saman utgjer 24 000 personar (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Kvart familiemedlem i alderen 15-74 ?r blir intervjua om si tilknyting til arbeidsmarknaden i ei n?rare spesifisert referanseveke. intervjuobjekta deltar i alt 8 gonger i l?pet av 8 p?f?lgjande kvartal.

Datainnsamling, editering og beregninger

Alle intervju skjer per telefon. Ein del opplysningar gitt ved tidlegare intervju blir nytta ved etterf?lgjande intervju. Demografiske data blir innhenta fr? Befolkningsregisteret i 北京比赛pk10开奖结果. Personar som er trekte ut til ? delta, skal helst svare sj?lv, men om lag 15 prosent er indirekte intervju, dvs. ved svar fr? n?re familiemedlemmer. Det er oppg?veplikt, men tvangsmulkt blir ikkje praktisert.

Under sj?lve intervjuet, som skjer ved bruk av PC-basert sp?rjeskjema, er det lagt inn fleire maskinelle rutinar for ? f?rebyggja feil svar og/eller feil registrering av svar, t.d. n?r det gjeld talet p? arbeidstimar i l?pet av veka. I nokre tilfeller f?r intervjuaren "?tvaringar" ved registrering av svar, medan det i andre tilfelle er lagt inn maksimums- eller minimumsverdiar.

Statistikken fr? AKU blir berekna slik at tala skal tilsvare heile befolkninga i alderen 15-74 ?r. Estimeringa byggjer p? at kvar person i utvalet representerer fleire personar. Kor mange varierer, men for kvartalstal er det om lag 170. Berekningane i AKU blir justert ved hjelp av demografiske data fr? 北京比赛pk10开奖结果s Befolkningsregister og registeropplysningar om tilknyting til arbeidsmarknaden. Det skjer i fleire trinn:

  • f?rst blir det justert etter folketalet i kvart fylke
  • deretter etter 12 aldersgrupper og registersysselsetting i n?ringshovudgruppene prim?r, sekund?r og terti?r, og i tillegg ikkje-registersysselsette (dei eldste og dei yngste blir berre delt i sysselsett/ikkje-sysselsett)
  • til slutt finjustering av marginane etter fylke, 12 aldersgrupper, kj?nn og registersysselsetting.

Bruk av "registersysselsetting" inneber at det blir unders?kt om personen er sysselsett if?lge registerdata (som eit ledd i justeringa av tala, ikkje for ? definere om den einskilde er sysselsett if?lge AKU).

Sesongjustering

For ? gjera tolkinga av endringar mellom dei siste m?nadsvise tala enklare, blir tala sesongjusterte ved bruk av X12-ARIMA.

Justeringa skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer seriar for alder over/under 24 ?r kvar for seg for tala p? sysselsette og arbeidslause. For utf?rte vekeverk sesongjusterer vi f?lgjande 3 seriar kvar for seg: personar 24 ?r og under, menn over 24 ?r og kvinner over 24 ?r. For registrerte heilt ledige hos NAV og registrerte heilt ledige hos NAV + personar p? ordin?re arbeidsmarknadstiltak sesongjusterer vi fire seriar fordelt p? kj?nn kryssa med alder over/under 24 ?r kvar for seg. Totalane f?r vi ved ? summere dei sesongjusterte delseriane i ettertid. Vi konstruerer kj?nnsfordelte sesongjusterte tal for sysselsette, arbeidsledige og utf?rte vekeverk for personar 24 ?r og under ved at sesongjusterte seriar fordelte p? alder blir brotne ned p? kj?nn ved hjelp av m?nadlege fordelingsn?klar. Fordelingsn?klane er laga av uoffisielle trendtal fr? ekstrakj?ringar av X12-ARIMA basert p? AKU. Vi overlet til sesongjusteringsprogrammet ? avgjere om additiv eller multiplikativ dekomponering av seriane gir best resultat, i tillegg til val av ARIMA-modell, og sesong- og trend. Desse optimale vala blir vanlegvis l?ste for eit ?r av gongen. Vi lar X12-ARIMA berekne sesongkomponentane og parametrane i prekorrigerings-regresjonane p? nytt kvar m?nad. Dette er beste praksis for innstillingar av sesongjusteringsprogrammet, i f?lgje EUROSTAT, og blir gjort for ? f? lite revisjon av dei sesongjusterte tidsseriane gjennom ?ret.

Vi lar sesongjusteringsprogrammet prekorrigere tidsseriane ved bruk av regresjonsanalyse. Vi har spesifisert h?gresidevariablar for ? ta omsyn til ekstreme verdiar og effektar av fridagar som ikkje plasserer seg p? kvardagar i same m?nad i AKU kvart ?r. Dei sesongjusterte seriane for sysselsetting og arbeidsl?yse for dei over 24 ?r og tala for utf?rte vekeverk blir prekorrigerte dersom p?sken er i mars. Tala for utf?rte vekeverk er dessutan sensitive for meir enkeltst?ande fridagar, og vert difor i tillegg prekorrigerte for effektar av: 2. p?skedag i mars, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag. I tillegg korrigerer vi for talet p? offentlege fridagar p? vekedagar i desember og talet p? normalarbeidsdagar i romjula og talet p? vekedagar i juni som i AKU kjem i juli, fordi ein i AKU aldri deler referanseveker (m?ndag-s?ndag) mellom m?nader, slik kalenderen gjer (vi tar ogs? h?gde for at to av desse fridagane kan hamne p? ein og same dato, f. eks. Kristi Himmelfartsdag p? 17. mai i 2007 og 2012 og p? 1. mai 2008). Alle h?gresidevariablane er rekna som avvik f?r respektive m?nadsgjennomsnitt. I tillegg er variablane justert med ein vekemultiplikator for betre ? justere for at nokre m?nader i AKU har 5 referanseveker, medan andre har 4.

Sj? punktet Om sesongjustering lenger ned for meir informasjon om sesongjusteringa.

Konfidensialitet

Ikkje relevant.

Samanlikningar over tid og stad

AKU gir stort sett tidsseriar som kan samanliknast over tid. AKU gjekk gjennom ei st?rre omlegging fr? januar 2006 , mest for ? kome i samsvar med endringar som ogs? er gjort i EU-landa i tr?d med nye ILO-anbefalingar. Endringane gjaldt nokre mindre definisjonsendringar og justeringar av sp?rjeskjemaet. Samstundes blei utvalet utvida til ? omfatte alle 15-?ringar, og fr? d? blei alder definert som fylte ?r p? referansetidspunktet for unders?kinga, i tr?d med opplegget i andre land. F?r 2006 var alder definert som fylte ?r ved utgangen av ?ret. Fr? og med publiseringa av tala for 1. kvartal 2012 handterer vi omlegginga i 2006 ved ? starte tidsseriane i 2006. Fram til mars 2012 blei det gjort ved ? halde 15-?ringane utanfor talgrunnlaget som vart sesongjustert, for ? unng? brot i tidsseriane.

Ogs? i 1996 var det ei st?rre omlegging. Fr? april 1988 t.o.m. 1995 hadde vi berre ei veke i m?naden som referanseperiode i AKU, medan vi fr? og med 1996 gjekk over til kontinuerlege referanseveker, dvs. at alle vekene i ?ret blir kartlagde. F?r 1996 pr?vde ein ? unng? innslag av r?rlege heilagdagar og fridagar i referansevekene (bortsett fr? juli), for ? gjera tala mest mogeleg samanliknbare fr? ?r til ?r.

Brot i tidsseriane f?r 2006 blir n?rare forklart i Arbeidskraftunders?kelsen 2001 (NOS C 748).

Internasjonale standardar blir brukte ved definisjonar og grupperingar, jfr. pkt 4.1, slik at tal fr? AKU kan samanliknast med tal fr? andre land med denne typen unders?kingar som kjelde.

N?yaktigheit og p?litelegheit

Feilkjelder og uvisse

Generelt vil det kunne oppst? feil b?de under intervjuet og i kodinga av variablane i ettertid. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftunders?kelsen er det gjort greie for denne type feil for ein del av variablane. I AKU blir ein del personar intervjua indirekte, dvs. via svar fr? eit anna familiemedlem. Unders?kingar viser at sysselsettinga i gjennomsnitt er undervurdert blant dei som blir intervjua p? denne m?ten. Dette gjev s?reg utslag for aldersgruppa under 30 ?r.

Storleiken p? fr?fallet i prosent av bruttoutvalet har variert mykje sidan AKU starta opp i 1972. Dei 20 f?rste ?ra l?g det stort sett rundt 10-12 prosent. I ?ra 1992-1997 var det s?rleg lavt, berre 6-8 prosent, for deretter ? auke gradvis til rundt 20 prosent i 2012. Det blir justert for det totale fr?fallet i estimeringane.

Kvart kvartal blir 1/8 av utvalet fornya. Delutval som kjem til kvart kvartal, blir ikkje justert for endringar i populasjonen etter at det er trekt. I estimeringa sikrar ein likevel at utvalet samla sett er riktig kvart kvartal etter alder, kj?nn og fylke.

Utvalsusikkerheit er eit uttrykk for den usikkerheita ein f?r i resultata fordi desse byggjer p? opplysningar om berre ein del (eit utval) av befolkninga. Ved ? berekna ein storleik som blir kalla standardavviket, f?r ein eit m?l for kor stor utvalsusikkerheita er. Standardavviket vil variere med kva slag variabel ein ser p?. Dersom standardavviket var kjent, kunne ein finna eit intervall som med eit bestemt sannsyn inneheld den sanne verdien av ein estimert storleik (den verdien ein ville ha f?tt om ein hadde gjort ei totalteljing i staden for ei utvalsunders?king). Dette intervallet blir kalla konfidensintervallet. Kallar ein den estimerte verdien M, vil intervallet med yttergrensene M ± 2 s  med 95 prosent sannsyn innehalde den sanne verdien av estimatet. For ? f? eit inntrykk av kor stort eit slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan ein sj? p? intervallet M ± 2 s . I statistikkbanktabell 09937 finn ein verdiar for s b?de for kvartalsvise tal for niv? og endring for variablane vi sesongjusterer i AKU.

Det er uvisse i samband med sj?lve sesongjusteringa. Sesongjusteringsprogrammet foretar modellbaserte framskrivingar av data som blir nytta i utrekningane av dei sesongjusterte tala og trenden. Det er modelluvisse i samband med framskrivingane, noko som gjev uvisse i dei sesongjusterte tala og trenden mot slutten av tidsserien, spesielt det siste ?ret. F?r sesongjustering blir seriane prekorrigerte ved hjelp av regresjonsmodellar i X12ARIMA, der vi har spesifisert forklaringsvariablane. Seriane blir prekorrigerte for ulike brot, ekstreme verdiar og effektar av fridagar som ikkje plasserer seg p? kvardagar i same m?nad i AKU kvart ?r. Dei sistnemnde effektane er mest aktuelle for sesongjustering av tal for utf?rde vekeverk. Det er uvisse i samband med regresjonsestimata over. Eventuell feilspesifikasjon av effektane over kan gje upresise tal. Konstruerte tal for gruppa 15 – 19 ?r for januar 2007 og dei 7 f?rste m?nadene i 2008
Ved ein feil i datafangsten ble ikkje 15 ?ringane intervjuet i januar 2007 og f?rste halv?r 2008. I tillegg var 15-?ringane underrepresenterte i juli 2008. Konstruerte tal for tala for sysselsette, arbeidsledige og utf?rte vekeverk for gruppa 15 – 19 ?r er derfor brukt for dei m?nadene.

Revisjon

Tala blir reviderte som f?lgje av sesongjusteringar. Sj? arkfana Om sesongjustering for meir informasjon om revisjonsrutinane.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For m?neds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggj?r en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For ? lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverkt?y.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Kvifor blir denne statistikken sesongjustert?

P? grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer utf?rte ukeverk gjennom ?ret. Ogs? antall sysselsatte og arbeidsledige, s?rlig for unge, viser noe variasjon gjennom ?ret, bl.a. p? grunn av ferievikarer og sommerjobbing av elever og studenter eller fors?k p? ? skaffe seg sommerjobb. Dette vanskeliggj?r en direkte sammenligning fra en m?ned til den neste. For ? justere for disse forhold sesongjusteres AKU, slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforl?pet fra m?ned til m?ned.

Serier som sesongjusteres

Sysselsatte personer og arbeidsledige sesongjusteres fordelt p? alder over/under 24 ?r.
For utf?rte ukeverk sesongjusterer vi f?lgende 3 serier for hver for seg, og summerer deretter for ? f? totalen:

  • Personer 24 ?r og under
  • Menn over 24 ?r
  • Kvinner over 24 ?r

I tillegg til AKU, sesongjusterer vi tall for registrerte helt ledige hos NAV og registrerte helt ledige hos NAV + personer p? ordin?re arbeidsmarkedstiltak som et supplement, i og med at disse tallene ikke er heftet med utvalgsusikkerhet. For disse NAV-seriene sesongjusterer vi 4 serier fordelt p? kj?nn kryssklassifisert med alder over/under 24 ?r hver for seg.

 

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av r?data for kalendereffekter og ekstremverdier f?r det blir gjennomf?rt en sesongjustering.

Det gjennomf?res en detaljert prekorrigering av r?data. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for ? prekorrigere r?data, som ikke finnes som standardopsjoner i sesongjusteringsverkt?yet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer inneb?rer b?de ? justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer r?data for at b?de antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomf?res kalenderjustering p? alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tiln?rming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der restleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Kommentar : AKU kartlegger befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet i hele referanseuker. Referanseukene deles ikke for ? f?lge klanderens inndeling av m?neder. Dermed inneholder alle m?nedene like mange mandager som tirsdager, onsdager, torsdager osv. M?nedsfilene inneholder enten 4 eller 5 uker, og oppbl?sningsfaktorene justerer for dette. Derfor p?virkes virkedagene kun av faste- og bevegelige h?ytids- og helligdager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold.

Kommentar :

De sesongjusterte seriene for utf?rte ukeverk prekorrigeres dersom p?skeuka havner i mars.

Utf?rte ukeverk er ogs? sensitive for enkeltst?ende fridager, og prekorrigeres derfor ogs? for: 1. mai og 17. mai p? ukedager, 2. p?skedag, 2. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Vi tar ogs? h?yde for at Kristi Himmelfartsdag kan havne p? en og samme dato som faste fridager (f. eks. Kristi Himmelfartsdag p? 17. mai i 2007 og 2012 og p? 1. mai i 2008). I tillegg korrigerer vi for antall offentlige fridager p? ukedager i desember og antall normalarbeidsdager i romjula i desember/januar i AKU, fordi vi i AKU aldri deler referanseuker (mandag-s?ndag) mellom m?neder, slik kalenderen gj?r.

Alle prekorrigeringsviablene er regnet som avvik fra respektive m?nedsgjennomsnitt.

I tillegg er variablene justert med en ukemultiplikator1 for ? bedre justere for at noen m?neder i AKU har 5 referanseuker mens andre har 4 referanseuker. ?rsaken er at kalendereffektene blir litt ”utvannet” n?r vektene p? m?nedsfilen er tilpasset 5 ukesutvalg, i og med at det da er kun er rundt en 1/5 som er intervjuet om en referanseuke med en spesiell hendelse, for eksempel p?skeuka. Tilsvarende blir kalendereffektene litt kraftigere enn gjennomsnittet n?r vektene p? m?nedsfilen er tilpasset 4 ukesutvalg. (Gjennomsnittlig antall uker pr. m?ned er p? lang sikt ca. 4,348. Ukemultiplikatoren for 4 ukersm?neder er da 4,348/4=1,087, og for 5 ukersm?neder 4,348/5=0,870.)

Nasjonal og EU/euroomr?de-kalender

En kalender basert p? norske h?ytids- og helligdager benyttes.

Kommentar : Kalender basert p? norske h?ytids- og helligdager benyttes. Vi tar ogs? h?yde for m?nedsinndelingen i AKU, hvor referanseukene (mandag – s?nddag) ikke deles.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, ogs? kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. N?r det foreligger en klar tolkning av ?rsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser for?rsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverkt?yet, og blir fjernet f?r sesongjustering gjennomf?res. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Kommentar : Kun additive (punkt) utliggere identifiseres og fjernes automatisk.

Valg av modell

For ? prekorrigere er det n?dvendig ? velge en ARIMA-modell, samt avgj?re om data b?r log-transformeres eller ikke

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverkt?yet.

Kommentar : Prosedyren pickmdl i Versjon 0.3 av X-12-ARIMA benyttes, med standard metode (=first) i den ?rlige identifiseringen av ARIMA-modellene, f?r de automatisk valgte ARIMA-modellene hardkodes i egen prosedyre. I listen over ARIMA-modeller som evt. sjekkes i pickmdl prosedyren, har vi for AKU-seriene lagt til 3 ekstra modeller mot slutten, som skulle v?re spesielt egnet til ? modellere tidsserier med en datafangst der personene intervjues hver 3. m?ned (over 2 ?r). De ekstra ARIMA-modellene er:

(0,1,[1,3])(0,1,1)12
(0,1,3)(0,1,1) 12
(0,1,1)1(0,0,1)3(0,1,1)12

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregul?r komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

Kommentar : Automatiske valg foretas ved ?rlig gjennomgang. Valgte dekomponeringmetoder hardkodes.

 

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X12-ARIMA, Versjon 0.3

Konsistens mellom r?data og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ?nskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) av sesongjusterte tall for et ?r skal v?re identisk med sum (gjennomsnitt) i den opprinnelige r?serien.

Tvinger likhet over ?ret mellom sesongjusterte data og r?data (gjennomsnitt).

Kommentar : Siden ?rsgjennomsnittene f?rst er klare ved publiseringen av 4. kvartal, benyttes forel?pige justeringsfaktorer fra ?ret f?r inntil de nye er klare. Hele ?ret blir derfor niv?justert ved publiseringen av 4. kvartal.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier p?legges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Tvinger likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater.

Kommentar : Likheten framkommer gjennom indirekte metode, se under. Arbeidsstyrken sesongjusteres ikke. Arbeidsstyrken, sesongjustert, er definert lik summen av sysselsatte, sesongjustert, og arbeidsledige, sesongjustert.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilh?rende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilh?rende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalniv?.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tiln?rming og programvare. Totalene blir beregnet ved ? aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

N?r sesongjusteringen skal gjennomf?res er det mulig ? velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for ? prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for ? beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller r?data endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere m?ter ? h?ndtere revisjonen p? i offentliggj?ringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Kommentar :
Revisjon ved kvartalets andre m?ned; den f?rste m?nedsfilen i kvartalet er forel?pig, og blir supplert med intervjuer som 北京比赛pk10开奖结果 ikke rakk ? f? med innen den forel?pig tidsfristen. Datamaterialet blir reestimert samtidig med estimeringen av tall for kvartalets andre m?ned. Til reesetimeringen benyttes ogs? mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra Arbeidstakerregisteret og Folkeregisteret.

Kvartalsvis revisjon; de 2 f?rste m?nedsfilene i kvartalet er forel?pige, og blir supplert med intervjuer ved kvartalsslutt, som 北京比赛pk10开奖结果 ikke rakk ? f? med innen de forel?pige tidsfristene. Til reesetimeringen benyttes ogs? mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra Arbeidstakerregisteret Til estimeringen for 4. kvartal benyttes ogs? mer oppdatert hjelpeinformasjon om hele populasjonen fra det ?rlige Ligningsregisteret.

?rlig revisjon ; Etter sesongkorrigering blir niv?et p? seriene justert slik at ?rsgjennomsnittene av de sesongkorrigerte tallene er lik tilsvarende ukorrigerte tall fra AKU. Siden ?rsgjennomsnittene f?rst er klare ved publiseringen av 4. kvartal, benyttes forel?pige justeringsfaktorer fra ?ret f?r inntil de nye er klare. Hele ?ret blir derfor niv?justert ved publiseringen av 4. kvartal.

L?pende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis l?pende korrigering, der modellene, inkl. evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre og kalender-regressorene kun identifiseres ?rlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer reestimeres l?pende hver gang nye eller reviderte r?data er tilgjengelige. Punkt-ekstremverdier reidentifiseres og estimeres imidlertid l?pende hver gang nye r?data er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres n?r sesongfaktorene reestimeres.

Kvalitet p? sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverkt?yet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For ? behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverkt?yet produserer.

Tabellen nedenfor viser enkelte indikatorer p? kvalitet p? sesongjusterte tall: kvalitetsindikatorer

Forklaringen p? indikatorene i tabellen kan finnes her: 北京比赛pk10开奖结果s Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

 

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for ? gjennomf?re sesongkorrigeringsrutiner p? en optimal m?te

Kommentar : I 2006 var det en omlegging av AKU, hvor vi bl.a. begynte ? kartlegge arbeidsmarkedssituasjonen ogs? for 15-?ringer. For ? unng? brudd lar vi tidsseriene n? starte i 2006.

Behandling av vanskelig tidsserier

Problematiske serier behandles p? en spesiell m?te kun n?r de er relevante. ?vrige serier behandles i f?lge vanlige rutiner.

Kommentar : Stor tilfeldig variasjon (utvalgsusikkerhet) og liten sesongvariasjon gj?r at vi ikke sesongjusterer alle variablene kj?nnsfordelt. Dette gjelder arbeidsledige, sysselsatte og utf?rte ukeverk for personer 24 ?r og under. Etter sesongkorrigering og niv?justering brytes evt. de aldersfordelte tallene ned p? kj?nn ved hjelp av m?nedlige fordelingsn?kler. Fordelingsn?klene er laget av uoffisielle trend tall fra ekstrakj?ringer av X12-ARIMA basert p? AKU.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

B?de 3 m?neders glidende sentrerte gjennomsnitt av sesongjusterte serier og trend er tilgjengelige.

Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Historiske sesongjusterte data er tilgjengelige i statistikkens arkiv med hensyn til gjennomf?ring av revisjonsanalyse.

Sesongjusterte AKU-tall er ogs? tilgjengelig som ?pne data med Application Programming Interface ( API ).

Kommentar : Se tidligere publisert for tabeller med historiske sesongjusterte data.

Formidling

3 m?neders glidende sentrerte gjennomsnitt av sesong- og kalenderjusterte serier og trend formidles.

For hver serie formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten p? sesongjusteringsrutinene.

Kommentar : Kun 3 m?neders glidende sentrerte gjennomsnitt av sesong- og kalenderjusterte tall publiseres for ? redusere usikkerheten, i tillegg til trenden. For eksempel er tallet for september gjennomsnittet av anslagene for august – oktober.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har sl?tt av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding p? informasjon@ssb.no.

Send e-post til 北京比赛pk10开奖结果